Underlivsetterretninger

Vi hadde fattet beslutningen om at min reproduksjonsevne hadde nådd sin biologiske endestasjon. Med fire barn i huset allerede, noen mine og noen sine, var det åpenbart at min evne til reproduksjon kun var av akademisk interesse. Når det er sagt, skal det nevnes at heller ikke akademia hadde vist nevneverdig interesse fram til den fatale beslutningen ble fattet.

Min trøst, der jeg lå med eskalerende katastrofetanker og barbert underliv, var at samboeren nå slapp et komplisert inngrep med påfølgende fare for komplikasjoner, som på ingen måte lot seg løse med et par timers poliklinisk innsats. For som alle vet; skal man ha en fair sjanse for overlevelse i klørne på norsk helsepersonell, er det om å gjøre å komme seg raskest mulig ut av sykehuset og ut av de kjøttetende bakteriers rekkevidde.

Det gikk bra lenge. Underveis fikk jeg også anledning til å lære en del om anatomi, ettersom verken full narkose, eller andre stemningsfremkallende kjemikalier, tilbys under sterilisering av menn. Jeg lærte at menns sædledere er forankret oppsiktsvekkende høyt oppe i kroppen, og således langt unna rekkevidden av den lokale bedøvelsen.

Etterhvert la jeg merke til kirurgens stadig dypere og hyppigere, nasale utblåsninger. Da jeg omsider også ble oppmerksom på det økende forbruket av bomullsdotter, forstod jeg at jeg antakelig kom til å angre på beslutningen om en kirurgisk løsning på et, mest av alt, akademisk problem.

Det skulle altså vise seg at mine tidlige bekymringer på ingen måte var bortkastet. Jeg skal spare leseren for detaljene. Men så mye kan jeg si, at månedene etter var preget av tung antibakteriell medisinering, merkelig gange og ledige benklær.

I ettertid er det imidlertid kirurgens nasale frustrasjonsutblåsninger som sitter fast i hukommelsen. Jeg har empati for mennesker som ved en feiltakelse skjærer over viktige arterier hos andre mennesker, og som ikke engang kan tillate seg et aldri så lite "fanihelvetesatan", av hensyn til den som ligger og forblør ut av sitt eget underliv.

Det hadde ikke vært meg, det er fan ta meg sikkert. Jeg hadde verbalt mishandlet drittsekken etter noter og etterlatt ham hulkende blant bomullsdottene sine:

Din ubrukelige, inkomptente etterlikning av en rørlegger. Måtte den visne og ramle død til jorden.