Só danço samba - vai, vai, vai

Du begynner å gå og lar det ene benet følge det andre, og heldigvis følger kjønnsorganet og armene med, uten at du gjør noe spesielt, og du ser tilfreds at det er doskålen du sikter på, og priser din motoriske refleks. Men vil du trygt gjennom den åpne døren, må du være obs på at den har en fast karm, ellers kolliderer du voldsomt, og river ned håndklær og flakonger før du får stoppet blodet fra pannen. Og foten vil ikke over terskelen, så du lander på knærne, med forstuet hånd, og tenker at hvis du makter turen til sengen, skal du aldri danse samba som en tosk, men opptre pent og gå tidlig hjem som andre.

Når du sitter i sengen, og hodet daler mot puten, ser du et fremmed ansikt der, som du aldri har sett før, aldri noensinne. Øyne under blondt hår mot fuktig hud er røde der de bør være hvite, og ser forvirret mot din forvirring, og hun spør med sprø stemme hva klokken er og hvor hun er og hvem du er. Så du lar deg synke ned på lakenet og dekker kroppen med dynen, og du puster ikke mot henne. «Erik». «Martha». «Hyggelig».

Dunkle minner flasher brokker av forgangen kveld, og du tenker «Herregud, det er damen til …!»

Så sier du at vi må absolutt bli bedre kjent – etter at jeg har sovet tre timer til, OK? Og det gode menneske liker tanken, men må en tur på badet, så du varsler advarende:

- Vær veldig, veldig forsiktig med det badet i dag.