Pen i tøyet

Ikke mindre enn seks bilder av seg selv har ordførerkandidat Fabian Stang klart å plassere over skjermkanten på sin egen nettside. Eneste "sak" som er synlig der, er gladsaken "Fabian roser Oslo kommunes ansatte"; et videoklipp der Stang lirer av seg uhemmet stolthet og glede over de kommunalt ansattes bidrag til innbyggerne.

Noe vi alle visstnok kan takke konkurranseutsetting for. Naturligvis, det er jo utenkelig at Oslo kommunes ansatte ville ytt service om det ikke var for Høyres privatiseringspolitikk. Altså, de ansattes innsats kan vi takke Fabian Stang for?

Hva er egentlig det med Fabian Stang? Tidligere var det i regelen Fremskrittspartiets lokale koryfeer vi måtte sette vår lit til når det gjaldt å kløne det til i valgkampen. I valgårene kom de krypende ut av treverket med hårreisende frisyrer, ville politiske forslag og semi-kriminell atferd. Det er slutt på det.

Men Høyre tar åpenbart samfunnsansvar; skattesnyteri, hemmelige sveitsiske bankkontoer, nakenbadende ordførerkandidater og den sedvanlige Høyre-leken "spis en Høyre-leder". Alt dette har de lansert i valgåret. Og så Fabian Stang da. Mannen synes manisk oppslukt av ideen om ordførervervet, samtidig som han til dags dato ikke har klart å formulere større politiske tanker enn "mer av det som er bra, og mindre av det som ikke er så bra".

Og for liksom å understreke sitt poliske manifest, erklærer Stang i sin sist publiserte artikkel at han "Vil mer enn å klippe snorer". I et ellers sparsomt møblert politisk sinn høres sikkert en slik tittel flott ut, men for de av oss som skal stemme melder spørsmålet seg raskt: Hva skal han da gjøre?

Da Per-Ditlev Simonsen annonserte sin avgang som ordfører denne uken, var det en rekke Høyre-folk og andre samfunnskommentatorer som trakk et lettelsens sukk. Skjønt, jeg har kommet i tvil om hvor klokt det var. Det er på ingen måte sikkert at Ditlev-Simonsens sorti gjør saken spesielt mye bedre for partiet. Nå når gammel-ordføreren er ute av valgkampen, og ikke lenger kaster sin skygge over budskapene, står Fabian der i rampelyset. Ja, hva var det som var så mye bedre med det?

Ditlev-Simonsens hadde knapt nådd å reise seg fra ordførerstolen i sin politiske solnedgang, før Stang snurret den rundt og insisterte å sitte i den. Han måtte nøye seg med et litt mindre kontor, som varaordfører. Det var naturligvis urettferdig.

Men så er da altså Stangs hjertesak kampen mot urettferdigheten:

Som ordfører har man en kjempemulighet til å fokusere på urettferdighet og diskriminering og til å gripe inn der innbyggerne behandles på en uakseptabel måte. Uansett om jeg blir ordfører, eller bare blir sittende i bystyret, vil jeg at folk ringer meg og forteller om urettferdighet, siterer han seg selv i tredjeperson på sin egen nettside.

Trøsten får være at nettsiden blir nedlagt straks valgnederlaget er et faktum. Hvorom allting er, så er en skattesnytende og påkledd hedersmann å foretrekke i ordførerstolen, framfor en som foretrekker å opptre naken i fødselsdagsselskaper. Istedenfor står nå Ditlev-Simonsen moralsk avkledd og kliss naken, mens Stang ifører seg sine keiserlige gevanter.

Det kaller jeg urettferdighet. Det er kanskje verdt en telefon i seg selv.