Nå gjelder det å ikke miste hodet

I SV er de nok fremdeles rystet av valgresultatet, i sine grunnvoller, så å si. Sjokkskadede partikoryfeer var ikke sene om å fremme korsfestelseskrav, blant annet representert ved stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo, som alt dagen etter valget forlangte Helen Bjørnøy og Øystein Djupedals hoder på et fat.

Nå har finansministeren i første omgang bryskt avvist ethvert krav om ministeriell rettergang, men presset er på oppadgående.

Si meg én ting, bare: hvem er det som har misforstått lokaldemokratiets vesen her? Velgerne, som har lagt Regjeringens arbeid til grunn for sin vurdering av lokalpolitikerne, rikspolitikerne, som jakter på hverandres hoder over lokalpolitikernes slette resultater eller jeg, som ikke begriper at noen av delene har noe for seg?

Det kan være mange gode grunner til å sparke statsråder, men lokalvalgsresultatene er ikke blant dem. Kanskje med unntak av kommunal- og regionalministeren, om det skulle vise seg at arbeidet hennes har forkludret kommune- og fylkestingsvalget.

Nå skal det tilføyes at det ikke er så vanskelig å forstå misnøyen med Øystein Djupedals prestasjoner. En ting er landsmøteoppførselen, men utdanningspolitikken må vel i beste fall kunne hevdes forholdsvis feilslått.

Gir den grunnlag for nedvurdering av SVs lokalpolitiske engasjement på området? Utdanningspolitikken vedtas ikke akkurat i kommunestyresalen.

Angrepet på Helen Bjørnøy derimot, er det verre å begripe seg på. Miljøvernministeren viste seg som en modig miljøpolitiker sist vinter, da hun på eget initiativ lovte utslippsreduksjoner på 20 prosent innen 2020 – i strid med Regjeringen for øvrig. Senere på våren ble det klart at Regjeringen faktisk går inn for kutt på 30 prosent i løpet av samme tidsrom. Det hadde neppe skjedd uten Bjørnøys uredde vinterutspill. For Stoltenberg kunne jo ikke akkurat fremstå som mindre miljøvennlig enn fagstatsråden, som etter mitt syn burde krediteres for utviklingen – ikke halshugges. Tross alt snakker vi om en miljøvernminister som kjemper i intern motvind.

Men nå var det ikke rikspolitikk vi skulle diskutere. Eller hvordan var det nå egentlig? Skulle vi kanskje droppe ett av valgene først som sist?

Nei, la oss beholde lokalvalgene – og la dem forbli lokale. Så får resten av oss heller prøve å besinne oss, og la de gode tidene rulle.

Tilføyelse:

Noen borte på Facebook har funnet det opportunt å opprette gruppen Når skal du gå av, Kristin Halvorsen? (NB! Du må være pålogget Facebook for å se den). Se, dét er er krav man kan forstå. Som partileder, vel å merke.