Änglar, finns dom?

Jeg kan være med på at de nok virker en smule originale, både Märtha og gemalen. Som sagt har jeg mang en gang fnist i mitt stille sinn, jeg også, men ikke denne gangen. Hvorfor? Jeg vet ikke… Kanskje fordi det snart ikke er mer prinsessen og maken kan si, som egner til å sjokkere? De har vel, til en viss grad, brukt opp kvoten, føler jeg.

Men så var det Depesjer da, og vår uvilje mot å hive oss på bølgen. For det første kvalifiserer vel ikke akkurat saken for betegnelsen nyheter som teller, som vi liker å smykke oss med. Dernest syns jeg nok kanskje pressens samlede håndtering av ekteparet på Änglagård i Lommedalen begynner å lukte av regulær personforfølgelse. Jeg syns oppriktig talt ikke det er så veldig morsomt, jeg.

Selvfølgelig er de kilde til en viss underholdning, men de inngår ikke i Kongehuset. Kongefamilien, ja visst, og som sådan vanlige mennesker, uten apanasje, formelle plikter eller konstitusjonell status. De vil jo bare være seg selv – og er det (hvilket er mer enn man kanskje kan si om flertallet av oss). Var det Kongehuset som ga seg til å holde på slik, ville saken selvfølgelig ha stilt seg annerledes, men når Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband nå gir seg til å kreve prinsessens utmeldelse av statskirken, kan man begynne å lure.

Er det slik at Kirken ikke lenger tror på engler, kanskje? Får vi ikke englene trædd nedover hodet i både jule- og andre evangelier? Når prinsesse Märtha Louise fru Behn nå gir til kjenne at hun har trodd på alt Kirken har servert henne, virker det unektelig litt pussig, alt sammen.

Og Ottosen får selskap av førsteamanuensis Arild Romarheim ved Menighetsfakultetet, som bramfritt hevder at prinsessens utspill er like skjellsettende som kristningen av Norge for 1000 år siden.

Bevare meg vel…

Kan vi ikke bare slå oss til tåls med at vi har en fargeklatt i den uoffisielle delen av kongefamilien, som sikkert er til underholdning for flere enn meg, men som oppriktig talt er ganske harmløs?

Jeg orker i alle fall ikke å legge meg opp i det de to bedriver. I så liten grad at historien neppe ville ha fått omtale her, var det altså ikke for at pressen har sittet hånflirende og pekt hele dagen, mens resten av oss sitter og gapskratter.

Jeg er ingen stor monarkist, men det fins bare ett ord for det. Uverdig (og kanskje simpelthen barnslig).

Og disse lavkirkelige surpompene… Nå må de slutte å grine, og kanskje bestemme seg for om änglarna finns eller ei (eller kanskje det er slik at bare utvalgte deler av Bibelen skal tolkes bokstavelig?).