Varsling og mobbing er samme sak

En FAFO-undersøkelse viser at varsling om mobbing og dårlig arbeidsmiljø ofte utløser mer mobbing. Samtidig viser en viktig undersøkelse blant mobbeofre fra 2003, at mobbing i åtte av ti tilfeller startet etter at arbeidstaker ytret seg kritisk eller sa ifra om kritikkverdige forhold. Kort fortalt; Varsling og mobbing er to sider av samme sak.

Blant 192 ofre for mobbing i arbeidslivet, fortalte 85 prosent av de spurte at mobbingen startet kort tid etter at de hadde ytret seg kritisk eller bidratt til å avdekke kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Samtidig dokumenterer forskerne Marit Skivenes og Sissel C. Trygstad at omkring hver femte som varsler om kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass utsettes for mobbing og trakassering.

Hvem skal man varsle til?

Å varsle offentlig, til medier, via blogger og liknende, er det som i størst grad medfører risiko for sanksjoner og trakassering fra arbeidsgiver side. Dessverre viser undersøkelsen også, at å varsle til Arbeidstilsynet, verneombud, arbeidsmiljøutvalg og bedriftshelsetjeneste også medfører risiko for sanksjoner fra arbeidsgiver.

Aftenposten har gjennomført en mindre undersøkelse i 2006, som også viser tilsvarende tall. I en undersøkelse Arbeidsforskningsinstituttet gjorde for Sykepleierforbundet i 2004 svarte hele 43 prosent at de frykter represalier.

- De aller fleste vil gå til sjefen sin dersom de kommer i en situasjon der man må slå alarm. Hele 71 prosent sier at det er naturlig å gå tjenestevei på den måten. 15 prosent mener det er best å ta det opp med kolleger. Forsvinnende få vil gå til myndighetene. Så godt som ingen svarer at de vil gå til mediene, skriver Aftenposten.

Varsling er makt!

Minst farlig er det å varsle om forhold som ikke nødvendigvis setter ledere eller folkevalgte i et dårlig lys, eller som setter spørsmålstegn ved beslutninger fattet av disse. I den grad varslingen innbærer å utfordre en leders autoritet, faglighet eller på andre måter truer vedkommende status på arbeidsplass eller i samfunnet, står varsleren i fare for å bli utsatt for tildels alvorlige sanksjoner. Å varsle om kollegaers feil eller mangler, eller generell fenomener som ikke nødvendigvis kan hefte ved ledere og folkevalgte, er tryggest.

Varsling vil i de fleste tilfeller innebære at eksisterende maktstrukturer i virksomhetene utfordres. Når en varsler offentliggjør informasjon eller opplysninger om kritikkverdige forhold i virksomhetene, så vurderes disse opplysningene i forhold til hvem som eventuelt er ansvarlig for forholdene. Dersom det er åpenbart at opplysningene rammer ledelsen, eller avdekker forhold som burde vært ryddet opp i, vil forsvarsmekanismene tre i kraft.

Samtidig vil varsling ofte bryte med den eksisterende kulturen i virksomheten, og kollegaer og ledelse vil ofte oppfatte varsleren som illojal og som en som undergraver virksomheten, kulturen og arbeidsmiljøet. Dette skjer uavhengig av om de kritikkverdige forholdene er alvorlige eller ikke og uavhengig om anklagene er sanne eller ikke.

Farligst er arbeidsmiljø

FAFO-undersøkelsen avdekker at det farligste å varsle om er dårlig arbeidsmiljø. Noen åpenbar forklaring gir forskerne oss ikke, men det henger trolig nært sammen med spørsmålet om makt. Mobbing er naturligvis en måte å få arbeidstakere til å underkaste seg og for mobberen til å markere hvem av partene som er i den dominerende posisjonen. Når slike forhold avdekkes, vil naturligvis mobberen ha interesse av å framstå best mulig.

Det er dessuten en myte at mobbing skjer i det skjulte. Ofte vil mange ha registrert mobbingen, men unnlatt å si ifra eller gjøre noe med den. Når slikt omsider avdekkes, vil også mange kollegaer ha behov for å beskytte seg eller forsvare sin manglende innsats for å for slikt avdekket. Det er derfor ikke sjelden at kollegaer man trodde ville stille opp for den som sier ifra, slett ikke gjør det.

Kravet om “forsvarlig varsling”

I artikkelen “Varslervernet styrkes” (Aftenposten 01.10.06) redegjorde statsråd Bjarne Håkon Hansen for hvorfor regjeringens lovforslag var utformet slik at varslere må foreta “forsvarlig” varsling for å oppnå lovens beskyttelse. Det er, ifølge statsråden, for å forsikre seg om at arbeidstakere ikke skal kunne bruke varsling som begrunnelse for å opptre illojalt eller urettmessig i strid med virksomhetens interesser. Isolert og lovteknisk sett, kan det se ut som et fornuftig forbehold fra lovgivers side og en begrunnet balansering av interesser. Men bare dersom man ser bort fra virkeligheten i norsk arbeidsliv.

FAFO-forskerne Marit Skivenes og Sissel C. Trygstad dokumenterer at norske arbeidstakere opptrer svært lojalt overfor arbeidsgiverne, nesten inntil det servile. Samtlige av de i undersøkelsen som hadde varslet, kunne fortelle at de først hadde varslet internt, og forsøkt å løse saken utenfor offentligheten. Også det lille mindretallet (17 prosent av de som varslet) som til slutt gikk til det skritt og varslet allmennheten, hadde forsøkt intern varsling først.

I Sverige gir det såkalte “meddelarskyddet” offentlige ansatte nærmest absolutt rett til å uttale seg til medier og journalister. I 2005 gjennomførte imidlertid det svenske fagforbundet SEKO en undersøkelse om varsling. Halvparten av offentlig ansatte og drøyt 40 prosent av ansatte i privat sektor mente det var vanskeligere å framføre kritikk mot egen arbeidsgiver nå enn tidligere. Bare 19 prosent ville selv varslet om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. Dette er tall som korresponderer helt med tallene fra Aftenpostens undersøkelse fra 2006.

Loven bommer på målet

Den nylig vedtatte lovparagrafen i Arbeidsmiljøloven forsøker å forebygge uheldige konsekvenser som det ikke finnes noen grunn til å tro faktisk vil oppstå: at norske arbeidstakere skal bruke varslervernet til bevisst å undergrave sin arbeidsplass og arbeidsgiver med feilaktige anklager.

Tvert imot, så viser forskningen at norske arbeidstakerne i veldig stor grad er lojale og opptatt av interessene til sin arbeidsgiver, og dermed sin egen arbeidsplass og sine kollegaer. Paradoksalt nok, spesielt varslerne er opptatt av arbeidsgivers interesser. Derfor er varsling til allmennheten alltid unntaket, og alltid etter at intern varsling er gjort uten resultat. I FAFOs undersøkelse oppgir 30 prosent av de spurte at de regelmessig opplever kritikkverdige forhold som burde vært varslet. Men de gjør det ikke, av frykt for represalier.

Mobbing og varsling

Mobbing og varsling er uløselig knyttet sammen. Størst fare er du i dersom du vurderer å si ifra om mobbing og andre forhold ved arbeidsmiljøet. Kort sagt: ditt valg er å la mobbingen av kollegaer fortsette, eller å bli mobbet selv.

Mer om varsling på forfatterens nettsted Ad:varsel.