Amerikanske dyneløft

Informasjonen innbefatter etnisk opprinnelse, religiøs overbevisning, politisk ståsted og fagforeningsmedlemskap. I og for seg ikke så farlige opplysninger å gi fra seg kanskje, men det stopper ikke der.
Amerikanske myndigheter vil også innhente opplysninger omkring passasjerenes helse og sexliv. Da kan man vel trygt begynne å kalle spørsmålene for litt usaklige.

Det skal visstnok også være av vesentlig betydning for myndighetene hvilket følge man har med på reisen, og hvem man deler hotellrom med når man har kommet vel frem. Slik kan de for eksempel undersøke om man reiser sammen med en annen enn forrige gang man ferierte i USA.

Forsmådde koner med mistanke om at det ikke akkurat er jobbreiser mannen til stadighet tar, kan jo lese disse registrene med stor interesse. Sånn utover det, kan jeg ikke helt se fascinasjonen. Men amerikanerne har jo alltid vært noe for seg selv.

Informasjonen lagres i amerikanske myndigheters registre. En ny avtale sier også at opplysningene kan leveres videre til andre stater. Spørsmålet som tvinger seg frem, er hvor lenge disse opplysningene egentlig lagres. I måneder, i år, resten av livet?

Søkemotoren Google kan visstnok lagre informasjon om hva brukerne søker på hvor lenge som helst. Er det det samme systemet her?
Og et annet, minst like betimelig spørsmål er følgende; hvorfor trenger de i det hele tatt dette? Og hva gjør de med de personene som ikke er villige til å fortelle om sine helt private anliggender? Får de ikke rett til innreise de da?

Hensikten er naturligvis edel. Terrortrusselen er fortsatt reell. Og opplysningene skal brukes mot all kriminalitet, ikke bare for å forhindre nye terrorangrep. Likevel fremstår det noe underlig å avkreve slik info om folk. Jeg tror ikke du trenger å være selvmordsbomber eller planlegge store brekk for å være tilbakeholden med å offentliggjøre opplysninger omkring hva som skjer under dyna når lyset slukkes om kvelden.

I utgangspunktet burde man være for en viss overvåkning, eksempelvis på kollektive transportmidler og på offentlige steder, for å forebygge kriminalitet og voldsepisoder samt avsløre gjerningsmenn. Men det er en stor forskjell på å fange noen på et videokamera, og det å presse ut info som går så til de grader på folks intimsfære. Mange vil nok vegre seg sterkt mot å lette på sløret - i verste fall vil folk vegre seg sterkt mot å reise til USA overhodet.

Men egentlig var det vel som forventet. Det er jo ikke bare Big Brother på TV som driver med dyneløft, må vite.