ideer estetikk kultur filosofi økonomi miljø meninger politikk nyheter litteratur språk trender musikk forskning it kunst historie identitet integrasjon ytringsfrihet personvern sikkerhet                                                                                                                                                                                                                                                                                                           

Drage
Bli en del av Norden
Forskning Kultur Miljø Politikk Religion Samfunn Økonomi
Ikke-klikkbar annonse
Borgerjournalistene.org
Ikke-klikkbar annonse
Innsikt
Samlesider om Iran
Samlesider om EU
Meninger

La oss få se ”martyrvideoene”

Et fly fra British Airways på Heathrow

Et fly fra British Airways på Heathrow.
Arkivfoto: Adrian Pingstone.

Ikke-klikkbar annonse

Kommentarer

Under gårsdagens ransakelse av leilighetene til de som mistenkes for planene om å sprenge transatlantiske passasjerfly i luften, fant man i følge Sky News såkalte ”matyrvideoer”, videoer som terroristene spiller inn før de pakker sakene sine og legger ut på tokt. Disse videoene har en tendens til å overleveres al-Jazeera av medhjelpere i etterkant av terrorangrep. Effekten for TV-seerne blir dermed at terroristene så å si snakker til dem fra de døde.

Terroristene selv tror åpenbart at de kommer til Himmelen som følge av sine handlinger. De unge fanatikerne forestiller seg en kjærlig forening med selveste Gud Faderen. Denne noe homoamorøse visjonen kommer til uttrykk i selve mantraet for Osama bin Ladens disipler: ”Vi elsker døden høyere enn dere elsker livet.” Implisitt: Vi vet at vi kommer til Himmelen og forenes med Gud når vi dør, mens dere er vantro og må klamre dere til de små, dekadente gledene dere greier å suge ut av dette usle livet her på jorden.

Kringkastingen av slike videoer skaper naturlig nok en følelse av uhygge for de som har mistet sine nærmeste i terrorangrep. Det kan gå lang tid fra selve angrepet til videoene slippes. Senest for noen uker siden ble videoen til Shehzad Tanweer, én av London-bomberne, overlevert til al-Jazeera av ukjente menn i forbindelse med ettårsmarkeringen for 7. juli-drapene. På samme videokassett fulgte et opptak av en ny tale fra al-Qaidas nestkommanderende, Ayman al-Zawahiri. Dette ble tolket som bevis for at massakren var planlagt av al-Qaida i Pakistan (i opptaket påstår Zawahiri at han møtte Shehzad Tanweer personlig). De pårørende og overlevende etter London-angrepet, fikk sine sorgmarkeringer overskygget av medieoppslag om de hatefulle ordene til en forlengst død massemorder.

På ”martyrvideoen” til Tanweer snakket han direkte inn i kameraet. Han kunne fortelle TV-seerne at, jo da, nå var han kommet til Himmelen. Da opptaket ble sluppet til pressen var han død, så det var nesten som man fikk se en direkteoverført pressekonferanse ifra Himmelen. Dette er selvsagt ikke imponerende spesialeffekter for de av oss som mangler konkrete visjoner for en tilværelse etter døden. Men for de overtroiske av oss har det noe å si. Også en annen av London-bomberne, Mohammad Sidique Khan, lagde en video der han sa: ”Med dette overlater jeg det til dere å gjøre opp deres egen mening, og jeg oppfordrer dere til å be til Gud om at Han setter pris på arbeidet som jeg og mine brødre har nedlagt, og gir oss adgang til Himmelen.”

Hvis britisk politi faktisk sitter på slike videokassetter fra de som ønsket å bruke august måned 2006 til å sprenge passasjerfly over Atlanteren, kunne det ha vært interessant for publikum å få sett opptakene. Særlig betimelig hadde det vært å få sett videoene i forkant av fjernsynsbilder som viser de tiltalte mens de føres til retten for å stå til ansvar for sine planer. Terroristene er eplekjekke når det kommer til den dom de tror venter dem etter døden. Det eneste vi kan håpe på, er at de får en fornuftig dom, avsagt etter lover som er formulert og håndhevet av mennesker i dette livet. Det finnes ingen straff verre for selvmordskandidatene enn å fortsette med det de hater mest av alt: Å leve.

Ikke-klikkbar annonse