Talibans ”suksess” fortsatte i 2006

I fjor ble det drept nærmere 4000 mennesker i Afghanistan. Rundt 170 av disse var NATO-soldater. Selvmordsbombere tok livet av til sammen 270 mennesker: 212 sivile, 46 afghanske politimenn og 12 NATO-soldater. Men det overveldende flertallet som ble drept var Taliban-soldater: Over 3000 talibanere ble drept i kamphandlinger med utenlandske og afghanske styrker.

Taliban proklamerte ved begynnelsen av 2006 at de skulle ta tilbake Helmand-provinsen. De mislyktes. I årene etter 2001 har bevegelsen gått fra nederlag til nederlag. De har gått fra å regjere over mesteparten av Afghanistan og hovedstaden Kabul, til å bli en jaget terroristgruppe i fjellområdene mot Pakistan. Taliban lider store tap på slagmarken. Treningsleirene til al-Qaida er nedlagt. En av de siste meningsmålingene fra Afghanistan viste at 71 prosent av afghanerne mente NATO-styrkene gjorde en god jobb (oktober 2006). Hele 88 prosent oppga at de var glade for at Taliban ble fjernet fra makten i 2001. Jihadistene greier ikke å vinne afghanernes hearts and minds.

Det er med andre ord en noe pussig forståelse av ”suksess” som Alf van der Hagen og Stein Ørnhøi legger til grunn når de mener Taliban styrker seg. Kanskje de sikter til det faktum at selvmordsbomberne faktisk lykkes med sine selvmordsforsøk? Det er da i det minste noe. Det finnes riktignok én ting som de ”modige” krigerne til Taliban og al-Qaida er flinke til: De er flinke til å angripe sivile som jobber med gjenoppbygging av landet. Enten det dreier seg om afghanske veiarbeidere, lærere eller utenlandske ingeniører.

Én terroraksjon som Taliban skrøt av i fjor, var drapet på Safia Amajan. Hun var en kvinne som verken bar våpen eller hadde livvakter. Hun ledet likestillingsarbeidet i Kandahar. Dette arbeidet kvalifiserte til dødsstraff, mente de overtroiske, ”hellige” krigerne. Henrettelsen av Amajan må vel ha opprørt norske feminister og andre som er opptatt av internasjonal solidaritet? Dette burde ha vært en symbolsak for de av oss som er motstanderne av dødsstraff? Søk på Kvasir.no selv – og finn ut hvor mange som engasjerte seg.

Krigsmotstandere mente det var galt å kaste Taliban fra makten. I fjor sommer støttet de selvsagt de utviste, afghanske asylsøkerne, som sultestreiket på Domkirkeplassen. Vel og bra. Husk bare at krigsmotstanderne i 2001 protesterte mot den militære aksjonen for å fjerne årsaken til at afghanerne flyktet til å begynne med. For min del tror jeg ingen av krigsmotstanderne ville ha våget å skrive et brev til Safia Amajans pårørende for å forklare hvorfor de mener afghanske kvinner ville ha hatt det bedre uten NATO-soldatenes tilstedeværelse. Jeg har e-postadressen til én av Amajans medarbeidere i Kandahar, om noen skulle ta utfordringen.