Myndighetene krenker pleie- og omsorgsbrukere

Handikapforbundet har bedt helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad trekke tilbake veilederen eller endre dens innhold vesentlig. Himmel og jord er satt i bevegelse på flere hold. Men hva bunner spetakkelen i?

I spørreskjemaet bes de pleie- og omsorgstrengende redegjøre for, på en skala fra en til fem, i hvor stor grad man spiser servert mat på en kulturelt akseptabel måte, og om man tørker seg nedentil og vasker seg i forbindelse med toalettbesøk.

Handikapforbundet svarer statsråden med følgende skriftlige reaksjon:

"Ved nærmere ettersyn av IPLOS-veilederen er NHFs konklusjon at veilederen må fjernes, alternativt endres. Først og fremst fordi veilederen er et uetisk dokument som vi mener fremmer et uetisk menneskesyn."

Forbundet har dessuten kontaktet Datatilsynet, for å få vurdert om IPLOS-registreringen er i strid med Helseregisterloven.

For virkelig å tydeliggjøre hvordan undersøkelsen blir mottatt, er det fristende å sitere en av brukerne selv:

"Pr i dag aner jeg ikke hvem som sitter med fasiten på hva som er kulturelt akseptabelt vis å spise på. Er det akseptabelt å bare bruke gaffel, eller kniv, eller kanskje skje, høyre hånd, venstre hånd, høyt eller lavt bord, i sittende, liggende eller stående stilling, med yttertøyet på eller kun iført slåbrokken, mens katten sitter på stolen ved siden av med tiggende blikk, i flombelysning eller kun skinnet fra peisilden, hvilke rom i huset kan jeg velge blant? Ja, spørsmålene er mange. Veldig mange.

[…] Saken er nemlig slik at disse dataene, eller funnene om du vil, skal inn i et nasjonalt (dog pseudonymisert) register, og det er den kommunale saksbehandlerens skjønn som vektes tyngst i de tilfeller registrator og registreringsobjektet eventuelt er uenig i de enkelte vurderingene. Du kan altså selv mene at din måte å gafle inn kjøttkakene på er helt ok, mens saksbehandleren derimot kan komme til å gi deg terningkast 4 (vi snakker faktisk om variabler her, på en skala fra 1 til 5). Vips, så viser det nasjonale registeret at her har vi en person som beveger seg helt i ytterkanten av hva som er akseptabelt hva gjelder bordskikk.

Hvis jeg nå et øyeblikk tar meg friheten og bytter ut "personen" med for eksempel "samen", ser spørsmålet da annerledes, men fremdeles greit ut? Eller hva om jeg putter inn "jøden", "pakistaneren", eller "bergenseren"?" – Kirsti Dahle

Dahle har inntil flere gode poenger her. Det er ikke det at det er vanskelig å forstå at pleie- og omsorgsapparatet behøver en grundig kartlegging av sine brukeres eksakte behov, for derigjennom å sette ressursene inn der de faktisk trengs. I så måte er tiltaket og dets intensjoner prisverdig. Men det er heller ikke vanskelig å forstå at svært mange av brukerne oppfatter mange av problemstillingene i undersøkelsen krenkende.

Man kan til og med forstå at myndighetene behøver svar på de krenkende spørsmålene, men fins det ikke andre måter å stille dem på? Det ville for eksempel være fullt mulig å fastslå en pleiebrukers evne til å tørke seg nedentil dersom han eller hun evner å gjøre det oventil.

Slik undersøkelsen er utformet, skapes fornemmelsen av at pleie- og omsorgsbrukere betraktes som en pariakaste, våre tiders Untermenschen. Jeg kan jeg ikke annet enn slutte meg til handikapforbundets protest, og oppfordrer alle til å gi dem sin støtte.

Mer om IPLOS på denne siden
Norges handikapforbunds syn på saken

Opprinnelig publisert 31.03.2006