Aftenposten feilinformerer om Wilson-saken

1. Avkreftet Wilson falske opplysninger om Saddam?

I følge senatkommisjonens rapport om Irak-etterretningen, ble CIA gjort oppmerksom på kontakt om salg av uran fra Niger til Irak i oktober 2001. I november 2002 fortalte en tjenestemann i det franske utenriksdepartementets ikke-spredningsavdeling til sin motpart i det amerikanske utenriksdepartementet at Frankrike kjente til irakiske fremstøt for å kjøpe uran fra Niger. Saken ble forkludret ved at det dukket opp forfalskede dokumenter som hevdet at en avtale om uransalg allerede var inngått mellom Irak og Niger. De forfalskede dokumentene ble av en italiensk granskning sporet tilbake til to ansatte ved Nigers ambassade i Roma. Dokumentene hadde blitt forsøkt solgt til fransk etterretning.

Noe senere, i 2002, fikk fransk etterretning tak i et annet brev. Dette brevet omhandlet irakiske fremstøt for å få kjøpt uran fra Niger i 1999, og var skrevet av Wissam al-Zahawie (London Times omtalte historien i en artikkel den 09.03.2006). Al-Zahawie var Saddam Husseins spesialutsending for atomspørsmål, og var samtidig Iraks ambassadør til Vatikanstaten. Han reiste fra Roma til Niger i februar 1999. Brevet inngikk i materien som lå til grunn for den britiske etterretningspåstanden om at Saddam forsøkte å skaffe uran, en påstand inkludert i etterretningsmappen fra september 2002. Det var denne påstanden president George W. Bush refererte til i sin tale om rikets tilstand i januar 2003.

CIA sendte i februar 2002 tidligere ambassadør Joseph C. Wilson til Niger for å få på det rene om det hadde vært kontakt mellom Irak og Niger. Ifølge senatkommisjonens rapport ble Wilson foreslått for oppdraget av sin kone, Valerie Plame. Hun jobbet i ikke-spredningsavdelingen i CIA. Da Wilson kom tilbake til USA, fortalte han CIA at han ikke hadde funnet bevis for en konkret avtale, men nevnte at tidligere statsminister i Niger, Ibrahim Mayaki, fortalte at han hadde møtt en irakisk delegasjon i juni 1999. Mayaki fortalte Wilson at han antok at irakerne ønsket å diskutere kjøp av uran. Mayaki hadde imidlertid holdt seg til FN-sanksjonene og skygget unna temaet i samtalen med irakerne, sa han til Wilson.

Da Wilson etter Irak-invasjonen våren 2003 gikk offentlig ut med påstanden om at Bush-administrasjonen med vitende og vilje manipulerte etterretningsbiten om Niger, hadde han ikke noe grunnlag for en slik oppsiktsvekkende anklage, en anklage som Aftenposten videreformidler i sin lederartikkel. Den britiske Butler-kommisjonens granskning av Irak-etterretningen har tvert imot fastholdt at Saddam forsøkte å skaffe uran fra Niger i 1999 (se rapportens s. 123). George W. Bush sa i sin tale i januar 2003 at: “Britiske myndigheter har fått kjennskap til at Saddam Hussein nylig forsøkte å skaffe betydelige mengder uran fra Niger.” Niger-påstanden hadde med andre ord hold. Men som følge av sirkulasjonen av de forfalskede avtalene, bestemte CIA-direktør Tenet seg for å trekke tilbake Niger-påstanden i desember 2003, da han antok at britene baserte sine konklusjoner på dokumentfalsken.

2. Var lekkasjen av Plames rolle Bush-administrasjonens hevnakt mot Wilson?

Wilson oppsøkte en rekke amerikanske journalister med sine opplysninger i ukene før han stod frem offentlig med en kommentarartikkel i New York Times. Wilson bidro til at saken ble fremstilt som om det var visepresidentens kontor som hadde sendt Wilson til Niger, og at Bush-administrasjonen derfor ”visste” at Niger-påstanden baserte seg på ”falske dokumenter.” Medlemmer av Bush-administrasjonen ble i kjølvannet av Wilsons mediefremstøt oppsøkt av journalister som forsøkte å få på det rene om Wilsons versjon var sann. De korrigerte hans historie og sa at det ikke var Cheney, men CIA, som på forslag fra Wilsons kone i CIA hadde sendt ham til Niger.

Medlemmene av administrasjonen fortalte at Wilsons kone jobbet i CIA, men de lekket ikke hennes status som hemmelig agent. De visste ikke, på dette tidspunktet, at Valerie Plame faktisk hadde en slik rolle. Den hemmelige statusen ble først lekket av hennes ektemann Joseph C. Wilson, i et intervju med David Corn for The Nation, den 16. juli 2003! Lekkasjen av Plames agentstatus var derfor ikke en ”hevnakt” utført av administrasjonen, slik Aftenposten skriver. Også spesialetterforsker Patrick Fitzgerald vedgikk dette.

3. Ble loven om rikets sikkerhet brutt?

Ingen i Bush-administrasjonen har blitt dømt etter Intelligence Identities Protection Act (IIPA), som Aftenposten feilaktig kaller ”loven om rikets sikkerhet.” For å dømmes etter IIPA, er det et vilkår at man har lekket en amerikansk etterretningsagents hemmelige status, noe som er langt alvorligere enn å opplyse om at noen jobber i CIA. Medlemmer av Bush-administrasjonen som diskuterte Wilsons påstander med amerikanske journalister, fortalte at det var Wilsons kone i CIA, Valerie Plame, og ikke visepresident Cheney som hadde anbefalt Wilson for Niger-oppdraget. Etterforskningen av Cheneys høyre hånd, Lewis Libby, slår fast at ingen i administrasjonen som omtalte Wilsons kone i samtaler med journalister, kjente til hennes hemmelig status i CIA. Derfor har heller ingen blitt tiltalt eller dømt for dette.

4. Misbrukte Cheneys kontor sin makt og brøt loven?

Visepresidentens kontor har ikke brutt loven om beskyttelse av etterretningsansattes hemmelige identitet, Intelligence Identities Protection Act. Libby ble dømt for andre forhold: Han forhindret spesialetterforsker Fitzgeralds etterforskning da han under sitt åttetimers forhør oppga feil dato og kilde for når han først fikk kjennskap til at Wilsons kone jobbet i CIA. For dette risikerer Libby nå fengsel hvis han taper ankesaken. Libby har brutt loven ved å gi feil opplysninger til Fitzgeralds etterforskning, men når Aftenposten hevder at ”Cheneys kontor” har brutt loven, er det misvisende.

5. Forsøkte Saddam å skaffe uran fra Niger?

Oppsummert: Da Irak drev sitt atomprogram på 1980-tallet, kjøpte Saddam uran fra Niger. Da Nigers tidligere statsminister Mayaki snakket med Joseph C. Wilson, fortalte han om den irakiske delegasjonen som besøkte landet i 1999. Mayaki mente at irakerne ønsket å kjøpe uran. Uran utgjør tre fjerdedeler av Nigers eksport. Saddam Husseins spesialutsending for atomspørsmål, Wissam al-Zahawie, besøkte landet noen måneder tidligere, i februar 1999. Al-Zahawies hevder på sin side, i The Independent, at han dro til Niger i 1999 for å invitere statslederne til en ”forretningsmesse” i Bagdad. Britiske myndigheter fastholder sin påstanden om at Irak forsøkte å skaffe uran fra Niger i forkant av Irak-krigen. Brevet fra al-Zahawie, som skal være den britiske etterretningstjenestens (MI6) bevis, har ennå ikke blitt offentliggjort.

Til info: Aftenposten avviste å trykke et innlegg som påpekte feilene.