Politikk

Då Noreg fekk si grunnlov i 1814 var det kanskje den mest liberale i Europa. Men det var ein fridom dei ikkje lika: religionsfridomen.

Israels statsminister Ehud Olmert har i de siste dager forsøkt å kommunisere med verden. Han er godt fornøyd, og ønsker å forlenge informasjonskampanjen på ubestemt tid. Men når en stat kommuniserer langs løpet av en artillerikanon og budskapet er terrorisering av et helt folk, er det på tide å avvikle det evigvarende seminaret om Midtøsten. Dialog forutsetter likeverd mellom partene. Likeverd og likvidering er imidlertid ikke samme sak.

Eg lurer fælt på kva land det eigentleg er Torbjørn Røe Isaksen i Unge Høgre lever i. Det høyrest ut som ein utriveleg stad, eit slags diktatur. Der styrer sosionomar og andre offentleg tilsette alt, og desse offentleg tilsette har lite folkeleg moral, men mykje kulturell kapital, og på sekstitalet røykte dei dessutan hasj i Slottsparken. Dessutan støtta dei diktatorar på syttitalet, noko Isaksen reknar for “eksotiske eksesser”, men som han likevel passar å få med.

Regjeringen vurderer å forby meningsmålinger i valgkampinnspurten. Man frykter at meningsmålingene i så stor grad påvirker velgerne, at de også påvirker utfallet av valget. Dersom påvirkning av velgerne i et valgår er et problem, er det vel en rekke andre tiltak man burde vurdere, som trolig ville ha større effekt. Vi burde kanskje forby valg?

Hans Magnus Enzensberger skrev for en tid tilbake et essay om islamistiske terrorister, hvor han lanserte teorien om at islamistiske terrorister var en gjeng nihilister og radikale tapere. Essayet er et rasende angrep på de som er villige til å drepe sivile for en abstrakt, apokalyptisk visjon. Men essayet er full av overdrivelser og billige poenger. I det siste nummeret av Morgenbladet kommenterer Bendik Wold dette essayet, og påpeker hvordan Enzensberger patologiserer terroristene: Enzensberger foretar en aktiv innlesning av sine egne teorier i terroristenes handlinger. Wold har et godt poeng.

Sosialdemokratiet opererer med et sett av underliggende normer: Dette livet er alt du har; du skal ikke tynges av dine forfedres synder; du skal ha like muligheter som alle andre til å skape deg et godt liv; samfunnet skal ikke favorisere dine barn foran dine naboers barn, fordi dine barn ikke er din eiendom - slik du heller ikke var dine foreldres eiendom; dersom du faller utenfor arbeidslivet eller blir syk, skal samfunnet sørge for din materielle velferd - på et kjølig, byråkratisk vis, ikke på en hyklersk, moralistisk måte; vi skal ikke slå oss til ro med fattigdom og urettferdighet som et Guds mysterium - rettferdighet og velstand må oppnås i dette livet, ikke i et illusorisk liv etter døden.

Da norske venstreradikalere i Oslo gikk i kjønnssegregert demonstrasjonstog mot karikaturtegningene av den såkalte profeten, var det flere som bar plakater hvor det stod: ”Stopp krigen! Stopp den rasistiske hetsen!” Karikaturtegningene fra Jyllands-Posten ble med andre ord sett på som et ledd i en rasistisk krig mot islam – en krig som også utkjempes av amerikanske styrker på bakken i Irak. Naturligvis vil både redaktøren av Jyllands-Posten og den amerikanske administrasjonen protestere mot disse påstandene. Jyllands-Posten og Bush-administrasjonen har aldri kommet med rasistiske ytringer. De har aldri tatt til orde for en krig mot islam.

I USA, som i de fleste andre demokratier, er det kontinuerlige debatter om politiske veivalg. En av debattene som har kommet i skyggen av mer kontroversielle tema, som Irak-krigen, Katrina, og det faktum at noen ganger vil mannfolk heller kose med andre menn enn med kvinner, er debatten om national language -- hvorvidt man skal gjøre engelsk til det offisielle språket i USA. Det er det nemlig ikke i dag. Dette er ikke en veldig intens debatt -- i motsetning til andre tema, hvor frontene ofte er like store, er det i dette tilfellet bred enighet om at det er en ålreit ting å gjøre engelsk til det offisielle språket i USA. Blant republikanere, demokrater, hispanics og "folk flest" er det solid flertall for en slikt lovforslag. Hva så? Jo, møt Joe Vento og Rick Santorum.

Den amerikanske senatoren Alan Specter leder senatets juridiske komité og vil etterforske Bush-administrasjonen for det han mener er massiv misbruk av makt og fullmakter. Senatoren mener den amerikanske presidenten viser forakt for innholdet i den amerikanske grunnloven. Ja, hvorfor ikke den også?

Terroristen Najmuddin Faraj Ahmad (Mulla Krekar) har siden 1991 benyttet sin status som kvoteflyktning til å bygge opp sin terrororganisasjon, Ansar al-islam i Nord-Irak, true med terrorbombing av Norge og nå sist: erklære sin lojalitet til Osama bin Laden og al-Qaida. Krekar er utvist fra Norge grunnet fare for rikets sikkerhet, men kan ikke sendes ut på grunn av urolighetene i Irak. Nå erklærer han at han gjerne dør for Osama bin Laden. Hvorfor skal vi nekte ham det?

Sist torsdag var det 30 år siden Soweto-opprøret i Sør-Afrika. Hastings Ndlovu var ett av mellom 200 og 600 barn og unge som ble meid ned med skytevåpen av det sørafrikanske politiet. Opprøret i 1976 begynte som en protest mot regimets pålegg om undervisning i afrikaans for alle. Det endte som et av de mest tragiske eksempler på det hvite og rasistiske regimet Sør-Afrika. Men hvem husker Soweto nå?