Slike rikinger vil gamle Norge ha

Det er i grunn harde kår for det norske rikfolket. Folk kan gjerne være rike, men de bør ikke vise det. Ikke for mye. Det er derfor vi liker Kjell Inge Røkke. Han passer utmerket godt inn blant "de jordnære rikingene". Røkke kan stå i en reketråler ved Aker Brygge i blå kjeledress, sammen med andre fiskere i blå kjeledresser, og ikke gi det minste inntrykk av at han sitter på en formue på rundt 20 milliarder kroner.

- Dette er da ikke noe å lage oppstyr om. Jeg er jo bare en helt vanlig rekefisker, kommenterte Røkke beskjedent da pressen strømmet til og ville ta bilder den første dagen "Røkke-rekene" ble introdusert for folket.

Ja, det er helt sant at det ikke er noe å lage oppstyr om. Men noen helt vanlig rekefisker vil han aldri bli. En helt vanlig rekefisker pleier ikke å sitte på kontorer litt lenger opp på Aker Brygge, i fine dresser og eie deler av store industrikonsern. Vanlige rekefiskere er også sjelden interessante for pressen. Antakeligvis veldig lite interessante for Bill Clinton også. En hel sesong kan de stå i solsteken, omringet av en eim av fiskeslo og leve i en evig angst for å få måkeskitt i hodet, uten at en eneste fotograf eller journalist dukker opp og vil lage saker om det.

Ryktene sier at Røkke tenker å stå og selge fisk og reker en dag i uka. Ikke dårlig av en mann som ikke hadde behøvd å stå en dag lenger i en fiskebåt. Men det var her han startet sin løpebane, det var her han bygget opp karrièren, sten for sten. Så det var nok sikkert det han tenkte på, en dag han hadde sittet i møter og inngått avtaler og snakket om investorer og hvor mange milliarder de skal bruke i morgen, og trykket dresskledde skipsredere i hånden og trykket ned de siste kanapeene (med reker). Det var nok en slik dag nostalgien traff ham, der han stod i vinduet i kontoret sitt på Aker Brygge og skuet ned på fiskerne, som stod der med solen i ansiktet og lyden av måkeskrik og bølgeskvulp rundt seg mens de lot folkelivet suse forbi.

"Der vil jeg også være," tenkte nok Røkke. Back to basics. En sirkushest vil alltid tilbake til manesjen.

Og når vi går forbi ham på Rådhuskaia, vil vi tenke at han Røkke, han er jammen en jordnær fyr, så "down to earth" liksom, veldig folkelig, nesten like folkelig som Kongen (men bare nesten). Han spiser sikkert Grandiosa til og med (med ekstra reker på toppen). Han hadde ikke trengt å selge en eneste reke i hele sitt liv, men han gjør det likevel. Og i solidaritet med alle jordnære rikinger i dette landet, kjøper vi med oss en pose med Røkke-reker. Bare for å finne ut at de smaker som andre reker.