Internett som arbeidsmoralens barometer

At Internett er et ypperlig måleinstrument, både med hensyn til forbrukervaner, interesseområder og tidsforbruk, kommer vel neppe som noen nyhet. Like fullt er det interessant å kunne fastslå at trafikken på Depesjer.no faller med 30-40 prosent i helger og høytider, som en klokkeklar indikasjon på hvordan vi bruker tiden vår. Man skulle jo ellers tro at nettopp fritiden øremerkes personlige interesser, noe den utvilsomt også blir, men at også arbeidstiden er gjenstand for slike sysler, burde gi grunn til bekymring. Og det er en vedvarende tendens, dette.

Da dotcom-bølgen raste som verst for seks-syv år siden, var jeg redaktør for en stor helsenettjeneste, der vi blant annet tilbød daglig oppdaterte helsenyheter. Vi kunne nok ha spart oss umaken i helgene (noe vi da også gjorde på søndager), for trafikktallene raste i titusentalls hver bidige gang. Vi så det samme da jeg noen år før arbeidet i en av de store nettavisene, der trafikkstatistikk på det nærmeste hadde utviklet seg til en vitenskap. Blant annet viste det seg at besøkstallene var klart størst mellom klokken 13 og 14 fra mandag til fredag. Vi tilskrev fenomenet lesernes behov for å lade opp batteriene etter en utmattende lunsj, skjønt det nok fantes en tilleggsfaktor, idet at vi publiserte de beste sakene fra papirutgavens aftennummer ved de leiter, men trenden var for øvrig krystallklar. Ikke til å undres da, at jeg satt mutters alene med nyhetsbildet i helgene*. Det sier sitt.

Alene er naturligvis alt dette et skralt instrument for måling av det kongelige norske folks arbeidsmoral, men hvis det stemmer, som Namdalsavisa fortalte fredag, at ”I mange tilfeller er god arbeidsmoral og stå på-vilje nok til å komme i betraktning hos en arbeidsgiver,” står det kanskje dårlig til på andre områder også, som for eksempel kompetanse.

Corinne Maier, seniorøkonom i EDF (Electricité de France), var nok inne på noe, i boken som utkom på norsk for et halvannet års tid siden; Bonjour paresse: De l’art et la nécessité d’en faire le moins possible en entreprise. ”Se opptatt ut,” var hennes råd. Og jo da, vi kjenner oss igjen, gjør vi ikke, alle som flyr i viktige møter ¾ av arbeidsdagen. Gjenstår det da noe å gjøre, ser vi om det fins noen som kan bistå. For litt tid til å lese nyheter, må vi nesten ha, for å holde oss oppdatert. For jobbens skyld, naturligvis.

Alt dette står å lese i våre daglige trafikktall. Ingen avansert storebror-innretning, bevares, men lell. Ikke at jeg beklager det, men, kjære leser, du er avslørt.

*Åtte år senere ser jeg åpenbart ikke ut til å ha lært.

Opprinnelig publisert 09.04.2006