ideer estetikk kultur filosofi økonomi miljø meninger politikk nyheter litteratur språk trender musikk forskning it kunst historie identitet integrasjon ytringsfrihet personvern sikkerhet                                                                                                                                                                                                                                                                                                           

Drage
Bli en del av Norden
Forskning Kultur Miljø Politikk Religion Samfunn Økonomi
Ikke-klikkbar annonse
Borgerjournalistene.org
Ikke-klikkbar annonse
Innsikt
Samlesider om Iran
Samlesider om EU
Meninger

Vennskap versus yrkesintegritet

HKH Kronprins Haakon Magnus av Norge

HKH Kronprins Haakon Magnus av Norge. Arkivfoto: Nordisk Råd

Ikke-klikkbar annonse

Kommentarer

Interessant kronikk!

Interessant kronikk som tar opp spørsmål som igrunnen blir overraskende lite diskutert. Mangelen av debatt om disse tingene kan i seg selv tyde på at norsk presse har et gjennomgående habilitetsproblem.

Mer interessant enn kongelig inflytelse er andre bindinger som du sier. "hva med offentlige myndigheter, næringsliv og andre maktsentra?" spør du, og det er et veldig godt spørsmål.

Her er det nok mye å gripe fatt i, men bortsett fra Kokkvold er det vist ikke mange som bryr seg. Han har for eksempel påpekt at mange redaktører har bindinger til Forsvarets høyskole. Og hva med vennskap med politikere som du nevner, forhold til myndighetsinstanser, eller inflytelsen Frimurerlosjen har i journalistkretser?

Etter hvert som flere bloggere kommer på banen som publiserer usensurert vil nok flere stille spørsmål ved om mediehusene har integritet, og om de er til å stole på i formidling av viktige nyheter.

Mediedekningen av H5N1-viruset, som jeg har postet om tidligere i forumet, tyder på et nesten totalt fravær av kritisk journalistikk overfor maktinstanser. Når man kobler dette med at for eksempel Folkehelseinstituttet har innført sensur av sine forskere, får vi en mediehverdag som ligner svært mye på det vi kjenner til fra mer totalitære styresett.

Kanskje er situasjonen til det beste for felleskapet, kanskje ikke.

Venneløse journalister

Jeg foretrekker utvilsomt journalister som lever normale liv, og således også har venner. Kjennskap til livets følelsesmessige realiteter er viktig kompetanse innen journalistikken, og kan virke korrigerende i forhold til følelseskald og hjerteløs journalistikk.

Samtidig har mange nok av oss erfart at en del vennskap har gått skeis som følge av yrkesvalget og konkrete saker. Sånn er det, dersom man tar faget på alvor. Samtidig er det mange journalister som ikke har venner blant kongelige, men som har det i andre samfunnslag som er minst like problematiske.

I denne saken er det imidlertid en gåte hvordan habiliteten til Duckert og Gievær kun har handlet om dem. Ettersom de er ledere, er jo deres underordnede satt i en merkelig situasjon. I forvaltningen er alle underordnede inhabile å regne, dersom lederen er det. I Dagbladet og VG er dette åpenbart ikke en problemstilling.

Se også:

Det pågår en høylytt debatt om kulturredaktør i Dagbladet, Hege Duckerts, tette bånd til kronprinsparet, der det settes spørsmålstegn ved hennes habilitet og journalistiske integritet. Er dette en relevant problemstilling for journaliststanden generelt?

Meningene har vært mange siden VG for et par uker siden meldte at kulturredaktør Hege Duckert var en nær venn av kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit. De to hadde sogar vært gjester i bryllupet hennes for en stund tilbake. Avisen mente også å vite at Duckert hadde "håndplukket" kronprinsparets nye vennekrets, en gjeng som også innbefatter leder i kommentaravdelingen i VG, Anders Giæver. Denne påstanden har siden hardnakket blitt benektet av både Duckert selv, sjefredaktør i Dagbladet, Anne Aasheim og informasjonssjef på Slottet, Astrid Versto. Den samme påstanden blir like hardnakket bekreftet av VGs sjefredaktør Bernt Olufsen. Han mener at VG har et solid belegg for å si at Hege Duckert har hatt mer enn en finger med i spillet når det gjelder å fremskaffe nye venner til Haakon og Mette-Marit.

Ord mot ord, altså. Det viktige er uansett at Duckert og kronprinsparet er omgangsvenner. Dette har hun ihvertfall bekreftet. Og hennes lojalitet ligger hos Dagbladet. Det har hun også meddelt oss.

Problemet er publikums tillit til Dagbladet og pressen for øvrig. Hvordan kan vi stole på at Duckert - med sine tette bånd til kongehuset - klarer å utføre sin jobb som kulturredaktør på en fullverdig måte? Troverdighet kan alene skades på det grunnlag at det foreligger en mistanke om lojaliteskonflikt. Asbjørn Kvalbein sier i boka "Medieetikk" at "Tillit er noe en får og har, men det er på sett og vis leserne og lytterne som forvalter den og er herre over den."

Vær varsom-plakaten sier følgende i punkt 2.2; "Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold."

Og punkt 2.3 sier; "Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet."

Journalister og redaktører har venner som alle andre. Men ikke alle har venner i kongefamilien. Sant nok har de unge kongelige begynt å få en relativt stor venneflokk etter hvert, så det hadde vel vært rarere om det ikke skulle finnes noen journalister der.
Men Duckert har da etablert flere vennskap gjennom en lang yrkeskarriere i pressen. Hvem er de? Vi vet også at Duckert fra skoletiden kjenner statsminister Jens Stoltenberg. Det er ingen som setter spørsmålstegn ved det? Tidligere har det blitt påpekt at journalister og politikere etablerer så gode forhold at det vanskeliggjør en kritisk og uavhengig presse. Vi roper så høyt ut om kongefamilien, men hva med offentlige myndigheter, næringsliv og andre maktsentra? Knyttes det aldri kontakter her? Hvorfor nevnes de i såfall aldri? Journalister og redaktører over det ganske land kan daglig stilles overfor dilemmaer der de må velge mellom vennskap og yrkesintegritet, noe det settes lite søkelys på. Det er naturligvis et ømtålig tema for mange.

Journalistens arbeid med sine kilder kan ofte bli en glidende balansegang mellom det å etablere en vennskapelig tone for å få fram de beste sakene, og å opprettholde en profesjonell distanse.

Et av de største problemene for Hege Duckert vil komme den dagen Dagbladets kulturredaksjon får fatt i en skikkelig "godbit" om kronprinsparet. En delikat og saftig nyhet, som kronprinsparet selv kanskje vil sette mindre pris på - men som Dagbladet likevel bør formidle til sine lesere for å kunne opprettholde sin rolle som en av Norges viktigste samfunnsreferenter. Duckert kan naturligvis ligge unna og la andre medarbeidere ta hånd om oppgaven. Men hun er jo tross alt redaktør, og har siste ord når det gjelder hva som skal publiseres eller ikke. Hvor vil lojaliteten ligge - i en konkret problemstilling? Hva vil veie tyngst - vennskapet eller yrkesintegriteten?

Ikke-klikkbar annonse