Trenger vi en public service-kringkaster?

Jeg er en svoren tilhenger av den frie konkurransen, av markedets makt og alt som smaker av frihetlig tenkning. Et kringkastningsmonopol, likt det vi lå under for bare for 20 år siden, er det neppe andre enn Gerhardsen-ungdommen som ønsker seg. Man kan hevde det sjarmerende at samtaleemnet over lunsjbordet påfølgende dag var gitt, siden samtlige likevel var eksponert for nøyaktig samme programmering kvelden i forveien. Vel og bra, så lenge programmeringen forvaltes av et objektivt og uhildet organ, uten programfestet agenda. Prinsipielt er det likevel deri selve faren ligger. Betraktet med demokratiske briller, er monopolordningen som prinsipp helt enkelt forkastelig.

Legg til det bortfall av freedom of enterprise ethvert monopol, offentlig så vel som merkantilt, medfører, så trenger vi ikke flere grunner til å kaste ordningen på båten.

Likevel er vi fortsatt belemret med en flik av den gamle monopolordningen, kjent som Kringkastingsavgift – eller TV-lisens, om man nå endelig vil. Vi avkreves betaling for to TV-kanaler vi ikke nødvendigvis ser. Det skal man ikke være atomfysiker for å se urimeligheten i.

Med alle disse betenkelighetene, skulle man jo tro at jeg ønsker Krinken død og begravet. Jo da, hadde jeg nært sterke ønsker om at TV 2s ”Tabloid” blir selve innbegrepet på seriøs debatt, og at ”Top Model Scandinavia” fyller tomrommet etter NRKs Urix, ville jeg neppe hatt problemer med å gi avkall på allmennkringkasteren. Det er bare det at jeg verdsetter Dagsrevyens grundighet, og nyter ”Safari”, så vel som ”Hovedscenen”, for ikke å nevne John Gordon i et vell av auditive kanaler. Av en eller annen grunn evner jeg ikke helt å forestille meg Kanal 24 Alltid Klassisk – eller tar jeg kan hende feil?

Et liv uten Marienlyst ville med andre ord ha vært tilnærmet uutholdelig, men Kringkastingsavgiften, den trenger vi strengt tatt ikke. Den er og blir et påtvunget åk, for de som likevel bare nøyer seg med TV Norge.

La oss beholde NRK, med fullfinansiering over statsbudsjettet.

Og når skal NRK-journalistene forstå at John Gordon ikke behøver dem, når han likevel kan fortsette å avkreve oss sin lovmessige lisens? Hvem skulle vel ikke ønske man kunne ta betalt – for ingenting?

P.S. Når jeg anvender anførselstegn rundt "ikke-kommersiell" i ingressen, er det fordi NRK granngivelig slår om seg med stadig flere betalte sponsorplakater. Helt legitimt, selvfølgelig, om TV-lisensen ikke fantes.

Opprinnelig publisert 05.06.2006