Norsk presse: Tabloid-transformasjonen er fullbrakt

Når vi som lesere serveres lik form og likt innhold i stadig flere kanaler, finner vi det også stadig mindre interessant å gå til innkjøp av mer enn én avis om dagen, om noen overhodet. For hva skjer når abonnementsavisene adopterer løssalgsavisenes materie og fasong? Vi dropper formodentlig den unødvendige ekstrakostnaden. Ikke at det er av betydning for lommeboken, men vi gjør oss simpelthen ikke umaken.

Kanskje er det dette Aftenpostens sjefredaktør Hans Erik Matre har fått merke, når han i gårsdagens avis proklamerte at det bare er én ting å si om tallene; ”De peker alle riktig vei og er veldig oppmuntrende”. Matre mener at gode opplags- og lesertall inspirerer til å forbedre Aftenposten videre, både på nett og papir. Underforstått mener han altså at avisen er blitt bedre. La oss analysere den konklusjonen. Hva er det som kjennetegner en avis’ kvalitet? Dens høye opplagstall og store leserskare? Fra et bedriftsøkonomisk synspunkt er det bare å gi Matre rett. Med det som premiss, er Aftenposten virkelig blitt en bedre avis. Fra et journalistisk og samfunnsnyttig ståsted betraktet derimot, er det all grunn til å felle tårer.

Aftenposten skjelner fremdeles mellom tabloidene og seg selv, og det er liten tvil om at det fortsatt fins en liten forskjell på avisen og de tradisjonelle boulevardene, men den blir stadig mindre. Vi vil ha dokumentasjon for at Aftenposten ikke er tabloid? La oss se på et utvalg av dagens artikler (nettutgaven):

• Motene fra Madrid
• Bond har en date
• Den nye motegeriljaen
• Lisa Marie Presley gift igjen
• Grethe Kausland operert for lungekreft
• Boikotter Se og Hør
• ”Den nye Sandra” videre i Idol
• Stjerner i fleng på Brit Awards
• Prøv igjen – uten gamle uvaner

Og i tillegg cirka ti renspikka forbrukersaker (de er utpekt til sikre publikumsvinnere på nett). Dette var noen av Aftenposten.nos forsidesaker klokken 10.30 i dag, så man kan med et visst belegg spørre seg om avisen gjør rett i å skjelne mellom seg og tabloidene. Kan en avis være mindre ”tabloid”, selv om den har det tekniske tabloidformatet?

Litt mindre, kanskje, men ikke mye. Formatet innbyr helt enkelt ikke til de dyptpløyende artiklene. Skulle man få til det, må sakene løpe over flere sider, med minimalt innslag av visuelle elementer, og slikt ser vi jo ikke, selv hos avisen som tviholder på distansen mellom seg og ”tabloidene”.

Men ennå er det håp. Ny Tids overgang fra ukeavis til vidtfavnende nyhetsmagasin, er gjennomført med stort hell. Magasinet kan fort komme til å overta noe av det hegemoniet Aftenposten tradisjonelt har besatt, tross et vesensforskjellig ideologisk fundament. Hvilket bringer oss over til et annet kjennetegn ved medieutviklingen de 20 siste årene; pressens samlede avpolitisering. Av de kjente avisene er det strengt tatt bare Klassekampen, Nationen og Vårt Land som har en ideologisk og, i det siste tilfellet, en åndelig agenda. Avisenes rolle som samfunnsaktører er helt enkelt forvitret. Begreper som den fjerde statsmakt er uten noe som helst hold, om vi nå ser bort fra de sentimentale sakene, der avisene fråtser i nødstedte alenemødres misère – et fenomen det for øvrig er gått voldsom inflasjon i. Misforstå meg endelig rett; det er ikke galt av avisene å bringe slikt til torvs, tvert imot, men det er slikt samfunnsengasjementet begrenser seg til.

Vi sitter med andre ord tilbake med en bransje (før om årene var betegnelsen utenkelig) som har infotainment som sitt fremste metier.

Underlig at Ny Tid har suksess? Tror ikke det. Det er heller ikke tilfeldig at Depesjer har flytt til overflaten just nu. Det fins et vakuum der ute. Noen må fylle det.

Mer om avisenes opplagstall (Mediebedriftenes Landsforening)

Opprinnelig publisert 18.02.2006