Lenge leve journalistikken, og trærne i skogen

Aftenposten kan melde at de store papiravisene fortsetter nedgangen i opplaget. Bombe? Nei.

Noen aviser vil trolig vise seg å holde bedre stand enn de tre største når de endelige tallene kommer vinteren 2007. Regionavisene og meningsavisene har ikke slitt like mye som løssalgsavisene med å holde opplaget oppe de siste årene. Men det er ikke akkurat tosifret vekstrate vi snakker om heller.

Tall fra Medienorge viser at blant regionavisene, riksavisene og de meningsbærende avisene var opplaget i 2005 lavere enn 2000, 1995 og 1990 for de aller fleste. Et meget hederlig unntak er Dagens Næringsliv, som har hatt jevn vekst hele perioden. Klassekampen, Stavanger Aftenblad og Vårt Land har også holdt seg relativt stabile. Men ikke all pressestøtte i verden ser ut til å kunne redde Dagsavisen og Nationen.

Samtidig, langt fra papiropplagstallenes raslende verden, er en annen medievirkelighet i ferd med å utfolde seg. Og hva skjer her?

Sementstøtten

De avisene som melder om opplagsfall er også de avisene som
a) er uavhengig av den direkte pressestøtten
b) operer noen av Norges mest besøkte nettsteder

Tilfeldig? Neppe! Hurra!

En utmerket artikkel i det utmerkede MandagMorgen fra februar i år gir oss en pekepinn på at noe er råttent i riksmediedammen:

"Nettavisenes lesertall øker kraftig, og annonseinntektene følger etter. Spesielt de unge leserne omfavner nettmediene. Men de riksdekkende meningsavisene Dagsavisen, Vårt Land, Nationen og Klassekampen, som alle mottar betydelig pressestøtte, henger ikke med," skrev MandagMorgen i februar.

"Det er et tankekors at pressestøtten har virket sementerende på avisbransjen, mens nyskapningene er kommet på nettet," sier medieprofessor Martin Eide ved Universitetet i Bergen til Aftenposten i dag.

Det kan han trygt si.

Pressestøtten bidrar etter mitt skjønn til å opprettholde mangfold i mediene kun i den forstand at støtten holder liv i mye rart. Men ingen vet hvilket fantastisk mangfold vi går glipp av ved ikke å bruke pengene på andre måter. Det finnes nemlig alternative måter å skape mediemangfold på.

Ned med stivbentheten til topps

En annen artikkel fra MandagMorgen i oktober belyser problemet slik det i mange tilfeller fortoner seg fra innsiden: Antikvariske journalistiske idealer blant nøkkelpersoner i avisene står i mange tilfeller i veien for nødvendig omstilling og nyvinning.

Er det bare jeg som hører Trygve Hegnar rope høyt fra en pengesekk i det fjerne? Hallo der? Gå inn i lyset, Trygve!

Ja da, papiravisene kommer til å tjene penger i flere år fremover, slik Hegnar ganske riktig har presisert. Og penger skal man ikke kimse av.

Men positive bunnlinjer vil mest sannsynlig ikke kunne oppretholdes uten smertefulle nedskjæringer, så utsiktene for papiravisenes del er ikke nødvendigvis akkurat noe å feire heller:

"Nå skal vi lage avis for stadig mindre penger, med stadig færre lesere, færre ansatte og stadig større problemer med konkurransedyktig distribusjon! Jippi! Dette blir gøy!"

Eller kanskje ikke.

Håp i hengende internett

Men journalistikken lever: "En trøst for oss som følger mediene, er at journalistikkens rolle åpenbart ikke er svekket så langt, snarere tvert imot," mener Eide.

Og her er jeg så enig så enig.

Etter å fomlet litt rundt som journalist og informasjonsrådgiver et bittelite antall år, har jeg bare i løpet av 2006 sett nær samtlige av de dyktigste journalistene jeg kjenner på cirka min egen alder gå fra papirmedier til nettmedier. Papiravisene som flere av dem har forlatt har tapt noe verdifullt, ettersom de er dyktige journalister og morsomme og inspirerende skribenter.

Tilfeldig? I think not.

Cause when the going gets connected, the connected get going.

Denne kommentaren er også publisert på forfatterens blogg Mediefunderinger.