Kultur

De fleste har nok reflektert over avisenes nærmest kollektive flukt fra fullformatet til tabloid over de siste 20 årene. En trend Dagbladet startet noen år før, i 1983. Frem til da hadde Dagbladet faktisk status som Det kulturelle fyrtårnet, som avisen fremdeles påberoper seg. Siden har papiravisenes opplagstall steget, steget og steget. Men det var inntil nå. I går ble det kjent at avisene samlet har hatt et opplagsfall på seks prosent, og blant opplagstaperne finner vi nettopp Dagbladet og VG.

De siste ukene har ytringsfriheten vært viet stor oppmerksomhet i mediene, og i folks bevissthet. Mange vil hevde friheten til å ytre seg absolutt, og det også med en viss rett. Ingen, hvor skrudd deres holdninger måtte være, bør nektes muligheten til å gi uttrykk for nettopp de holdningene. Men en bør kunne forvente en viss ansvarlighet av de som er gitt mulighet til å formidle meninger in plenum, og redaktørene er en slik gruppe, av hvem man forventer en viss forutseenhet i forhold til egne utsagns konsekvenser.

Vi skal ikke engasjere, vi skal heller ikke provosere. Vi skal informere, og det velger vi å gjøre gjennom å tilby en samling pekere til interessante artikler, som omtaler emner vi mener er underfokusert i pressen. Og navnet? Bokmålsordboka definerer det slik:

Nylanseringen av Ny Tid fredag 27. januar var en positiv overraskelse. Bladet pløyer dypt og bredt i og om saker av den største betydning, både innenfor kultur, politikk og samtid. Det er rent så man føler seg beslektet, her man sitter. Likevel kan jeg ikke la vær å helle noen dråper malurt i begeret. Det ligger an til en real krig i nyhetsmagasin-segmentet, nemlig. En ting er Dagbladets Memo, som ventelig er på gaten om en måneds tid eller to, men i tillegg sysler både VG og Aftenposten med planer om noe tilsvarende. Og ennå har vi vel ikke hørt siste ord.