ideer estetikk kultur filosofi økonomi miljø meninger politikk nyheter litteratur språk trender musikk forskning it kunst historie identitet integrasjon ytringsfrihet personvern sikkerhet                                                                                                                                                                                                                                                                                                           

Drage
Bli en del av Norden
Arkitektur Film Filosofi Historie I tiden Institusjoner Kulturpolitikk Kunst Litteratur Media Musikk Scene Språk

Snarveier

Borgerjournalistene Borgerjournalistene.org
 Marijkes Karikaturarkiv
 Kronologisk nyhetsoversikt
RSS feed RSS-kanaler
 Faktabasen
 Tankespinn Arkiv
Depesjer Om Depesjer
Depesjer About Depesjer
 Annonsørinformasjon
 Ansvarsfraskrivelse
Peker Link til Depesjer
 Depesjer på Facebook
Ikke-klikkbar annonse
Borgerjournalistene.org
Ikke-klikkbar annonse
Innsikt
Samlesider om Iran
Samlesider om EU
Kultur

Digitale drømmer

David Lynch sammen med noen av skuespillerne fra "Mullholland Drive" i 2001

David Lynch sammen med noen av skuespillerne fra "Mullholland Drive" i 2001. Arkivfoto: Rita Molnár

Ikke-klikkbar annonse

Kommentarer er deaktivert for denne noden.

Fortellergleden i David Lynch' Inland Empire vitner om en mester som har forelsket seg på nytt i sin uttrykksform. Lynch' siste film inviterer til den type tolkninger man vanligvis forbinder med mer abstakte kunstverker. Inland Empire kunne fungert som en videoinstallasjon, fordi dramaturgien ikke følger noen kronologi eller tradisjonelle konvensjoner; scenene er bruddstykker, som bare løselig henger sammen, og når du tror du kan skimte en sammenheng, unndrar filmen seg en slik…

Jarle Petterson <jpSPAMFILTER@depesjer.no>

Publisert 14.09.2007 07:40.

Les mer... (Morgenbladet)
Ikke-klikkbar annonse