Fant igjen troen på seg selv

På barneskolen var Britt Anne ei stille og rolig jente som brukte kvelder og helger på korps og turn. Men som beskjedne flest, våget hun ikke å ta initiativ til kontakt med medelevene, og fikk dermed få venner. Venninnene hun etter hvert fikk, gikk ikke i samme klassetrinn, men var ett år yngre.

Det var imidlertid da en ny gutt begynte i klassen at de største problemene begynte å melde sin ankomst.

- Siste året på barneskolen kom en ny gutt i klassen. Vanligvis er det kjekt å få en ny elev i klassen, men for meg ble det ikke en god opplevelse, forteller Britt Anne.

Da hun begynte på ungdomsskolen fulgte mobberen fra barneskolen med på lasset. Den nye gutten gjorde alt for å gjøre tilværelsen bitter for den stille og beskjedne jenta. Han hadde tydeligvis bestemt seg for at hun skulle få gjennomgå. I hvert friminutt ble hun fortalt at hun var stygg og at ingen gutter ville være sammen med henne. Hun ble skubbet, tråkket på og spyttet på.

Fordi venninnene måtte gå ett år til på barneskolen ble hun også skilt fra dem. Britt Anne ble derfor igjen gående alene i friminuttene, og slik ble hun et lett offer for mer mobbing.

Britt Anne var liten og redd og torde ikke si hva som skjedde på skolen til noen. Gutten truet nemlig med å gjøre det enda verre, og selvbildet sank proporsjonalt.

Trusler

Britt Anne opplevde at skolen forsøkte å gi henne hjelp. Problemet var bare at de gjorde det på helt feil måte.

- To jenter hjalp meg til lærerværelset en gang, da en av hendelsene ble oppdaget. Læreren fortalte klassen hva som hadde skjedd med meg og hvem som hadde gjort det. Etterpå ble det ti ganger verre, for han ble på en måte angrepet. Nå i ettertid ser jeg at det var en ukorrekt måte å ta fatt i problemet på, sier hun.

Først i midten av 8. klasse torde Britt Anne å si hjemme hva hun gikk igjennom. Da hadde gutten rukket å sette preg på livet hennes i flere år allerede. Men moren og storebroren tok affære. Et forsøk på å få i stand et møte med foreldrene til gutten var imidlertid ikke vellykket. Vendepunktet kom først da broren og ei venninne brukte samme metode som mobberen selv; nemlig trusler. Med andre ord la ham smake sin egen medisin. Han fortsatte å sende henne stygge blikk. Men den verste plagingen gikk utrolig nok over.

Etterlot arr

Han hadde imidlertid etterlatt store arr på den unge jenta.

– Da jeg skulle begynne på videregående ble det sosiale litt bedre, men jeg slet mye med dårlig selvtillit og lavt selvbilde. Jeg tok aldri kontakt med guttene i klassen fordi jeg var sikker på at jeg ville bli avvist uansett, og gikk som vanlig mye alene i friminuttene.

Etter videregående dro Britt Anne ett år på folkehøyskole. Her følte hun seg godtatt og trivdes veldig godt. Hun var et skritt nærmere en sterkere tro på seg selv.

18 år gammel traff hun mannen hun i dag er gift og har to barn sammen med. Da hadde hun aldri hatt noen kjæreste før. Opplevelsene fra skoletiden hang fortsatt igjen, og i begynnelsen trodde hun ikke på at han kunne være interessert i henne.

– Da en gutt tok initiativ til å bli kjent med meg, ble jeg overrasket men selvsagt glad også. Etter hvert ble jeg mer og mer trygg på meg selv og på at vi passet sammen.

Wake-up call

På vei til jobb en morgen lyttet Britt Anne på radioen, og hørte tilfeldigvis om et kurs som skulle være til hjelp for personer som var plaget av sjenanse og dårlig selvbilde. Hun tenkte umiddelbart at dette var noe hun burde melde seg på. Det gikk noe tid før hun tok skrittet fullt ut, men til slutt gjorde hun det. Og hun angrer ikke.

- Jeg meldte meg på og er veldig glad for det. Jeg hadde svært godt utbytte av kurset og føler selv at jeg kom over det meste. I løpet av kurshelgen åpnet det seg en ny verden for meg. Jeg hadde en aha-opplevelse da vi skulle stå foran tre av deltakerne og fortelle noe personlig. Det gikk ikke så bra, jeg gruet meg fælt med tanke på at jeg skulle fortelle og at de skulle se rett på meg. Etter at jeg hadde fortalt det jeg skulle, klarte jeg ikke mer, men brøt ut i gråt. Det ble på en måte en wake-up call for meg. Etter det ble alt mye enklere, jeg hadde overraskende nok et sluttinnlegg som alle de andre deltakerne den siste dagen på kurset.

Britt Anne har aldri vært så fornøyd med seg selv som hun er nå.

- Nå føler jeg meg på en måte fri fra den aller verste sjenansen. For en gangs skyld synes jeg at jeg ser godt ut utseendemessig. Jeg har aldri likt å se meg selv på bilde, men nå gjør det meg ingenting. Jeg er også blitt flinkere til å takle komplimenter angående prestasjoner og utseende, forteller hun.

Britt Anne er blitt selvsikker og flott. Hun har bevist at det er mulig å gjenvinne troen på seg selv, uansett hvor mye negativt du har opplevd tidligere.