Fengsel og bøter for straff av varslere

Utvalget, som har utredet det svenske varslervernet for offentlige ansatte, foreslår å innføre bøter eller fengsel i inntil ett år for personer som bryter med bestemmelsene i meddelarskyddet.

I forslaget heter det at at alle offentlige ansatte skal beskyttes mot represalier, uansett om det er statlige myndigheter, fylkeskommuner eller kommuner som driver virksomheten. Ifølge forslaget skal selv mindre forseelser kunne straffes med bøter.

“Meddelarskyddet” innebærer at det er forbudt for svenske myndigheter å etterforske kilder (varslere), og at medier og journalister har taushetsplikt i forhold til sine kilder. Meddelarskyddet innebærer også et forbud mot represalier mot offentlige ansatte som har gitt opplysninger til mediene.

Den svenske påtalemakten gikk i 2005 til sak mot en kommunalt ansatt leder for å ha advart en ansatt etter at vedkommende hadde uttalt seg på fjernsyn. Ettersom dagens lov om meddelarskydd ikke presiserer noen straffereaksjon, valgte påtalemyndighetene å tiltale den kommunale lederen for tjenestefeil. Lederen ble senere frikjent, ettersom retten konkluderte med at advarselen som den ansatte fikk ikke var definert som myndighetsutøvelse.

Dette skiller seg fra statlige myndigheter i Sverige, hvor disiplinærsaker anses som myndighetsutøvelse. Forslaget om endringer i meddelarskyddet vil dermed likestille alle offentlige myndigheter og klargjøre det straffbare i å nekte eller straffe offentlige ansattes kommunikasjon med offentlighet og mediene.

Det er “Tryck- och yttrandefrihetsberedningen” som står bak utredningen, et fast offentlig utvalg under Justisdepartmentet, som løpende gjennomgår trykke- og ytringsfrihetsspørsmål i Sverige.