Burde vi forby frie valg? Valget er ditt!

Regjeringen bygger sin engstelse for meningsmålinger på den kritiske rapporten "Påvirkes velgerne av meningsmålinger?", av valgforskerne Ragnar Waldahl, Bernt Aardal og Audun Beyer. De konkluderer med at mediene legger for stor vekt på meningsmålingenes innhold og presenterer konklusjoner av målingene, som målingene i seg selv sjelden gir grunnlag for.

"Det er viktig at valg gjennomføres så nøytralt og riktig som mulig. Meningsmålinger i sluttfasen kan påvirke styrkeforholdet mellom partiene," sier statssekretær Dag Henrik Sandbakken (Sp) til Aftenposten. Påvirkning av styrkeforholdet mellom partiene i sluttfasen er åpenbart noe Regjeringen ikke ønsker, og man må anta at det er derfor man vurderer endringer i valgloven, som kan begrense medienes bruk av meningsmålinger i dagene før selve valgdagen.

Vel, en forutsetning for frie valg er antakelsen om at borgerne er frie og selv har forstand til å danne seg sin egen mening om hvordan og av hvem landet bør styres. Med en slik forutsetning i bunnen, dukker det jo opp flere interessante faktorer, som det kunne være all grunn til å se nærmere på, og som ville bidra til å redusere muligheten for påvirkning av velgerne:

1. Forbud mot valgkamp - kun utsending av skriftlig materiale
2. Forbud mot kritisk og avslørende journalistikk
3. Forbud mot politisk diskusjon, privat som offentlig

Valgets integritet, og derav folkets tillit til både gjennomføringen og resultatet, er helt avgjørende i et demokrati. Men retten til å motta informasjon, til meningsdannelse og til ytringer er like sentral. Politiske meningsmålinger faller innenfor rammene av ytrings- og pressefriheten. Jeg er ikke det minste i tvil om at meningsmålinger kan påvirke mottakerne av informasjonen og således også påvirke "styrkeforholdet mellom partiene".

Men hva så? Er ikke hensikten med stemmeseddelen å nettopp å "påvirke styreforholdet mellom partiene"? I et land hvor myndighetene bestemmer hvilken type politisk informasjon som skal være tillatt, er det ikke behov for å gjennomføre valg. Ei heller meningsmålinger, for den del.

Det er en rekke forhold som påvirker velgerne, alt fra politikernes mediehåndtering, kritiske reportasjer og avsløringer, venner og kjente, utenriks- og innenrikspolitiske forhold og så videre. Og sikkert også meningsmålinger. Men det er ikke folkets problem at politikerne synes det er dumt med strategisk stemmegivning, på bakgrunn av meningsmålinger de siste dagene før valget. Å ombestemme seg er faktisk en like stor rett som å bestemme seg. Det er ikke politikernes jobb å godkjenne velgerens motiver for sin stemmegivning, det er det faktisk bare velgeren selv som har rett til.

Meningsmålinger brukes ukentlig av mediene, mellom valgene, for å fortelle hva folket mener om regjeringen og opposisjonen. Statsrådene og de øvrige folkevalgte påvirkes naturligvis av disse i utformingen og gjennomføringen av sin politikk. De er stadig i mediene og forteller om sine bekymringer, eller mangel på bekymring, for folkets manglende oppslutning - slik det har kommet til uttrykk i en eller annen meningsmåling. Og dette er ikke et problem? Mens velgerne faktisk har valgt sine folkevalgte og deres program hvert fjerde år, så lar allikevel de folkevalgte seg styre av ukentlige meningsmålinger?

I et fritt land, med frie valg, burde ikke landets myndigheter blande seg inn i hvordan borgerne innhenter sin informasjon eller hva som er velgernes motiver. Som leseren vil ha forstått, er jeg ikke det minste bekymret for meningsmålingene dagene før valget. Tvert imot, jeg anser det som en del av min soleklare rett til å holde meg informert og oppdatert.

Det som bekymrer meg, er at kommunal- og regionalminister Åslaug Haga og statssekretær Dag Henrik Sandbakken har funnet grunn til i det hele tatt å stille spørsmålet.