Gi Krekar reisedokumentene. Nå!

Arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen bekreftet i fjor at regjeringen står fast ved tidligere statsråd Erna Solbergs beslutning om utvisning av Mulla Krekar. Utvisningsvedtaket blir imidlertid ikke gjennomført før norske myndigheter får garantier fra irakiske myndigheter om at Krekar ikke vil bli henrettet eller torturert.

Til den kurdiske avisen Awene, gjengitt i TV2 Nettavisen, tilkjennegir imidlertid Krekar selv at han har en helt annen oppfatning av situasjonen:

"Dessverre kan jeg ikke reise tilbake og delta. Nå sitter jeg hjemme, og jeg er ikke fri. Det er femte år jeg sitter mellom domstolen, fengsel og hjemmet. Jeg er blitt fratatt alle rettigheter, og her er det loven som bestemmer."

Og til Dagbladet.no bekrefter terroristen at han mest av alt ønsker å forlate Norge og dra til Irak:

"Jeg sier til deg; Hvis jeg blir fri... og jeg håper å bli fri til reise hjem til Irak for å krige mot amerikanere, fordi de kom til mitt land med soldater og har ødelagt min religion, min siviliasasjon, min kultur og mitt land. Hvis jeg hadde reisedokumenter, ville jeg vært i Irak eller vært drept nå."

Terroristen Krekar har de siste 15 årene klart å sette norsk flyktninge- og asylpolitikk i internasjonalt vanry. Takket være Krekar-saken, og norske myndigheter og domstoler, som tviholder på juridiske formaliteter, har norsk asylpolitikk blitt til en vits. Man burde nesten le, hadde det ikke vært for at saken var så tragisk.

Norske myndigheter sender daglig barn og unge flyktninger, sultestreikende afghanere og identitetsløse kurdere ut av landet. Samtidig insisterer man på å beskytte en kjent terrorist. Begrunnelsen skal være Krekars rettssikkerhet. Men saken har nå utviklet seg på en slik måte at det kun kan gjenstå en eller to paragrafryttere i Justisdepartementet som er i stand til å redegjøre for hvorfor Krekar ikke er oppført på passasjerlisten for neste fly til Bagdad. For alle oss andre er Krekar-saken ubegripelig.

Det er ubegripelig at norske myndigheter daglig sender mennesker med åpenbare beskyttelsesbehov ut av landet, mens vi samtidig bruker rettssikkerhet og beskyttelsesbehov som grunn for å ikke sende terrorister ut. Det er en hån at vi beskytter en torturist samtidig som vi avviser torturofre og ofre for terrorhandlinger, som ber om norsk beskyttelse. Det er en hån mot alle muslimer i Norge at en slik ekstremist skal få dominere norsk offentlighet og prege vårt syn på muslimer generelt. Det er en forrakt for alle vanlige menneskers opplevelse av rettferdighet og anstendighet. Det er intet mindre enn absurd å bruke begrunnelser om rettssikkerhet for å beskytte et menneske som i så liten grad er i stand til å yte den samme justis overfor andre i sitt hjemland.

Krekar har systematisk og bevisst utnyttet norsk gjestfrihet og beskyttelse til å bygge opp terrororganisasjonen Ansar al-Islam og gjennomført væpnede aksjoner i Nord-Irak. Organisasjonen har i denne perioden utført en rekke terrorhandlinger i nordlige Irak, og er anklaget for mange brudd på menneskerettigheter i området. Den uavhengige fjernsynskanalen Insight News dokumenterte allerede i 2004 at Ansar al-Islam rekrutterte og brukte barnesoldater.

Ansar al-Islam praktiserer en radikal og streng form for islamisme, på linje med Taliban i Afghanistan.

Hans påståtte samarbeid med al-Qaida er også en av grunnene til det norske utvisningsvedtaket. Han har svart med å true nordmenn med terror dersom utvisningsvedtaket blir gjennomført. Han har i den anledning ført utmattende kamper i det norske rettssystemet, for å få Solbergs utvisningsvedtak kjent ugyldig. Uten hell. Dersom vi i fortsettelsen også skal tillate Krekar å utnytte vår rettssikkerhet og vår gjestfrihet på denne måten, setter vi samtidig hele vårt juridiske og humanitære apparat i vanry og under stort press. De siste årene har vi sett en klar tendens til en mer restriktiv håndtering av det norske flyktninge- og asylinstituttet. Det er naivt å tro at ikke Krekar og norske myndigheters håndtering av saken har delansvar for dette. Norske krav knyttet til rettssikkerhet i forbindelse med utlevering av mistenkte for kriminalitet i andre land, var aldri ment å skape en frihavn for terrorister og folkemordere. Men slik er det blitt.

Det siste halvåret har Krekar friskt, offentlig og ærlig erklært sin lojalitet og beundring for noen av de verste terrorister vi kjenner i denne verden. Og nå har han sagt seg villig til å reise hjem og dø for Osama bin Laden.

Norge er et fritt land, og Krekar er så åpenbart en fri mann. Jeg synes det nå er på tide å etterkomme mannens ønsker. Gi mannen reisedokumentene. Nå.

Opprinnelig publisert 23.06.2006