Bør Norge stille opp for Canada?

Flere utenlandske gisler har blitt henrettet av Taliban i Afghanistan i år.

Men Christina Maier var heldig. Hun ble reddet av afghanske styrker i en storstilt aksjon. Den tyske utenriksministeren Frank-Walter Steinmeier rettet en takk til norske styrker, som hadde vært involvert i aksjonen. Norske spesialsoldater ble – som kjent – sendt til Kabul etter høylytte protester fra krigsmotstandere i Sosialistisk Venstreparti. Der skulle soldatene bidra til å trygge hovedstaden. Christina Maier kan takke soldatene for at hun er i live i dag.

(Det er for øvrig interessant å merke seg hvordan de religiøse bandittene dekker til håret til sine kvinnelig gisler. Det er visst en fornærmelse mot Gud når vestlige kvinner ikke bærer skaut. Men det er tydeligvis helt greit for Gud at man kidnapper bistandsarbeidere og journalister. I Irak og Afghanistan har de religiøse bandittene skutt og halshugget kvinnelige gisler. Det er visst ikke religiøst problematisk.)

Hvorfor bry seg?

Nå har diskusjonen om å sende flere soldater til NATO-aksjonen i Afghanistan blusset opp igjen. Kanadiske og nederlandske styrker i sør ber om assistanse i områder som er mer usikre. På Vestre gravlund i Oslo ligger det et minnesmerke for 49 kanadiske soldater. De døde i kampene for å frigjøre Norge fra nazi-Tyskland. Jeg kan se for meg motforestillingene i Canada, da man tok beslutningen om å bistå i frigjøringen av Europa: ”Nei, nå kriger europeerne igjen. Hvorfor skal vi bry oss? Greit nok at Europa er okkupert av en tyrann, men hva har det med oss kanadiere å gjøre? Hvorfor skal kanadiske soldater settes inn i et utrygt område, i en krig vi ikke har noen verdens ting med? Hvilken rett har vi til å tre en frigjøring ned over hodene på europeerne? Dette får de ordne opp i selv!”

Jeg er rimelig sikker på at det var slik debatten gikk den gangen, fordi det var nøyaktig slik debatten forløp i Canada da jeg var der tidligere i år. De kanadiske motstanderne av intervensjonen i Afghanistan sa: ”Canada har ingen verdens ting i Afghanistan å gjøre. Afghanerne har alltid vært krigere. Hvorfor skal kanadiere måtte risikere sine liv for en tapt sak?” I Norge har krigsmotstanderne kommet med tilsvarende innvendinger: NATO er ”dødt uansett.” Hva er problemet, spør de? ”Taliban tilbød jo bare et komplett politisk system som garanterer sosial trygghet, skole og helse, lov og orden,” skrev SV-eren Stein Ørnhøi.

I tillegg har jeg sett krigsmotstandere komme med argumenter om at Afghanistan og Irak er tapte saker, disse landene blir ikke siviliserte.”
Den kjente, britiske krigsmotstanderen Simon Jenkins har også sagt at afghanerne utgjør ”krigerske stammesamfunn.” Så hvorfor blande seg inn? Slike argumenter vitner om en komplett mangel på tillit til afghanerne. De som har møtt afghanske innvandrere i Norge, vil måtte riste på hodet over en slik nedlatende holdning.

Canadas innsats

Da Afghanistan ble frigitt fra Taliban i 2001, var det takket være NATO-landenes felles innsats, sammen med afghanerne. Canada har siden den tid hatt en relativt stabil styrke på rundt 2500 soldater i International Security Assistance Force (ISAF). Kanadierne har vært i til dels harde kamper mot Taliban i sør. Siden 2001 har de mistet mange soldater i kamp, også kvinnelige soldater. Det er ikke uten grunn at Canada spør om Norges hjelp: Norske spesialsoldater er i verdensklasse. Under vinterforhold er de suverene. I tillegg har de norske soldatene i Afghanistan et ry for å ha et godt forhold til de lokale afghanerne der de har vært stasjonert. Svært mange av offiserene blant de 1000 norske soldatene i Afghanistan i dag er kvinner.

Slik situasjonen er i dag, er det dessverre behov for militære soldater i Afghanistan. Man trenger militære for å beskytte sivilsamfunnet mens det bygges opp fra grunnen. Selvsagt skulle vi ønske at det hadde vært annerledes. Det hadde vært lettere å drive gjenoppbyggingen om ikke Taliban hadde angrepet lærere, veiarbeidere og politikere i landet, men slik er nå engang den religiøse herrefolksbevegelsens natur. I kamp for Gud er alt lov.

Verdt prisen?

Etter at Taliban ble kastet fra makten, har afghanerne hatt frie valg. De bestemmer selv hvem som skal styre. I samarbeid med NATO-landene og FN forsøker man å skape de fungerende institusjonene som en rettsstat er avhengig av. Tenk også på de tusenvis av afghanske jenter som har fått muligheten til å gå på skole i årene fra 2001 og frem til i dag. Hva vil skje når de blir voksne? De kommer i hvert fall ikke til å la seg herse med. Afghanistan kommer til å ha et varmt forhold til NATO-landene som følge av det felles løft som har blitt gjort for landet. Hvilke nordmenn er vel ikke takknemlige for at kanadierne og amerikanerne bidro til å frigjøre Norge fra Hitlers jerngrep?

49 kanadierne er hedret på Vestre gravlund i Oslo. 70 kanadiere har mistet livet i Afghanistan. Deres innsats kommer til å bli verdsatt av fremtidige generasjoner av afghanere. Nå ber Canada og Nederland om hjelp i kampene mot Taliban. Hva skal Norge svare?