Kina og Russland ønsker forhandlinger med Iran

Iran har tilbudt det de kaller seriøse forhandlinger med de seks store verdensmaktene, som svar på FNs krav om at landet stanser anrikingen av uran.

Iranerne har frist til september på å stanse anrikingen eller ta sjansen på sanksjoner, mens verden frykter at landet er i ferd med å fremstille en atombombe.

Myndighetene i Teheran benekter at de bygger en bombe, og hevder at de har krav på sivil anvendelse av atomteknologi.

USA, Storbritannia, Russland, Kina, Frankrike og Tyskland har tilbudt Iran en pakke med insentiver, deriblant hjelp til å utvikle sivil atomteknologi, mot at landet stanser anrikingen.

Iranernes sjefsforhandler, Ali Larijani, sa i går at hans land er klar for "seriøse forhandlinger" om emnet, men ville ikke gå i detalj om Irans svar på tilbudet.

- En fremforhandlet avtale

I en kunngjøring fra det kinesiske utenriksdepartementet heter det at Beijing studerer Irans tilbakemelding nøye.

"Kina har alltid ment at det å søke en fredelig løsning på den iranske atomproblematikken gjennom forhandlinger, er det beste valget, og i alle involverte parters interesse," hevdes det i kunngjøringen.

Russerne støtter Kinas standpunkt, og understreker sitt engasjement for en fremforhandlet løsning på Iran-krisen.

- Russland kommer fortsatt til å søke en politisk, fremforhandlet avtale vedrørende Irans atomprogram, sier en russisk UD-talsmann til nyhetsbyrået Interfax.

Trussel om sanksjoner

- Selv om Larijani snakker om "seriøse forhandlinger", er det forsikringer om at Iran stanser anrikingen innen 31. august Sikkerhetsrådet behøver å vite, sier Paul Reynolds i BBC News.

- Hvis ikke, eller dersom tilsvaret er uklart, kommer USA og deres allierte til å tolke svaret som et "Nei", og vil gå inn for sanksjoner, selv om det betinger særskilte vedtak i Sikkerhetsrådet, fortsetter han.

Iranske embedsmenn har alt gjort det klar at svaret kommer til å omfatte uklarhetene rundt landets rett til å besitte atomteknologi.

Anriket uran brukes som drivstoff for kjernefysiske reaktorer, men høyanriket uran kan også anvendes i fremstillingen av atombomber.

Iran peker på at de, som undertegnende part av ikke-spredningsavtalen, er berettiget et atomkraft-program, og hevder at de ikke har brutt regelverket.

De vestlige stormaktene beskylder imidlertid Iran for å skjule et anrikingsprogram, og i Washington nekter man å utelukke militæraksjoner.