ideer estetikk kultur filosofi økonomi miljø meninger politikk nyheter litteratur språk trender musikk forskning it kunst historie identitet integrasjon ytringsfrihet personvern sikkerhet

Ja-sidas indignerte bløff

Illustrasjonsfoto: Europakommisjonen

Kommentarer

Misforståelser

Øyvind Strømmen

03. april 2007

Jeg tror det en misforståelse å tro at fremmedfiendtlig nasjonalisme utelukkende hører hjemme på ytre høyrekant.

En del av den ideologiske tenkningen som brukes av fremmedfiendtlige nasjonalistiske partier er verken spesielt høyre- eller spesielt venstrevridd, og noen av argumentene som brukes står i en politisk arv nærmere sosialismen enn liberalismen (men er nå FrP et liberalistisk parti?).

Jeg tror også det er en misforståelse å se på den norske EU-motstanden som først og fremst fremmedfiendtlig og nasjonalistisk i sin natur. Samtidig er det utvilsomt en del radikale nei-folk som burde føle seg uvel over hvem de er alliert med. Bygdetullingstempelet er ufortjent og et ekkelt propagandavirkemiddel, men likevel... dersom det ikke hadde vært for nettopp fremmedfiendtlige nasjonalister og sære bygdetullinger, hadde vi kanskje vært medlem nå?

Se også:

EU-motstanden er bemerkelsesverdig stabil, til tross for utvidelsene mot øst og EUs miljøpolitiske lederposisjon. Det kan tyde på at EU-motstandens grunnfjell fortsatt er en form for nasjonalisme, men grunnlagstallene peker på ingen måte i den retningen.

Forfatter Sigve Indregard <siSPAMFILTER@depesjer.no>

Publisert 02.04.2007 15:36.

Sist endret 02.04.2007 15:42.

Eksempelvis er partiet Rødts velgere de klareste EU-motstanderne, med solide 100 prosent nei. Fremmedfiendtlige nasjonalister, som EU-tilhengerne ivrig kategoriserer EU-motstanderne som, finner man på ytre høyre. Men ytre høyre er mer pro-EU enn folket generelt (49 prosent av Frps velgere er for EU), så om noe tyder det på at de fremmedfiendtlige og nasjonalistiske holdningene ikke er det viktigste nei-argumentet.

Hvis man skulle analysere EU-holdningene på denne enkle måten, ville man måtte konkludere med at skepsisen til konsekvensene av økonomisk liberalisering og betenkeligheter knyttet til demokrati, er de desidert viktigste årsakene til motstanden mot EU. Velgerne til de største nei-partiene er nemlig klart mer opptatt av slike spørsmål enn fremmedfiendtlighet og nasjonalisme.

Altså: Jeg har aldri sett noen tall eller undersøkelse som kan underbygge påstanden om at norsk EU-motstand skyldes en selvopptatt fremmedfiendtlighet eller nasjonalisme. Før noen slike tall kan legges frem, bør ja-sida slutte å stemple EU-motstandere som kortsynte bygdetullinger uten visjoner om fred, stabilitet og menneskelig integrasjon. Tallene tyder nemlig på at folk flest med visjoner om fred, stabilitet og integrering er EU-motstandere.