Vi har da badeland…

Devisen må da ha samme effekt om man terper på sannheten? I forvissning om at så er tilfellet, terper jeg ufortrødent, under forutsetning av at det er klimaforskerne som har rett, vel å merke.

Man kan kanskje forstå skepsisen som utvises fra de som mener seg å løpe næringsinteressenes ærend, når de hvileløst henter frem det ene alternative forskningsresultatet etter det andre, som angivelig motbeviser dommedagsprofetiene fra klimaforskere verden over. Jo da, jeg skrev ” mener seg å løpe næringsinteressenes ærend”, for det er vel ikke det de gjør. Hvor skal de multinasjonale korporasjonene gjøre av seg når ressursene de avhenger av er borte, når forbrukerne, ribbet for hus og hjem, etter gjentatte naturkatastrofer, ikke lenger ser seg råd til å kjøpe produktene deres?

De får tygge litt på den, de som ivrer etter å motbevise klimaforskerne, i den tro at de tjener noen som kan tenkes å belønne dem med fett gasjerte poster eller milde pengegaver.

Jeg fikk kun én anledning til å diske opp med agurksandwichene mine i år. Ikke fordi anledningen ikke bød seg, men slikt venter man ellers gjerne med til juli, for virkelig å ta sommeren inn over seg, i sin fulle prakt. Prakt, min fot…

Vi må simpelthen gå til avisene for å frydes over agurker, men vi skal ikke klage. For selv om jeg vet at noen oppi Kongsberg-traktene vil protestere heftig på dette, har vi vært rimelig forskånet her hjemme. Rett nok syns jeg det er ergerlig at vi ikke har kunnet ta vesla på fire med på stranden, men strandliv i Norge må vel kanskje anses et historisk fenomen. Og minnene kan ingen ta fra oss. Dessuten kan vi vel bare fly sørover?

Ja visst! Britiske Aviation Environment Federation (AEF) har beregnet at flyvninger til og fra britiske flyplasser i 2005 utgjorde CO2-utslipp på til sammen 9,8 millioner tonn – i agurksandwichenes hjemland alene.

Bilferie forekommer nok de fleste, av samme grunn som over, like uaktuelt. Vi er altså henvist til minnene om strandlivet, og, kan hende, en tilværelse i kunstige badeland. Gudskjelov er solbading på stranden ingen forutsetning for vår videre eksistens, men vi skal kanskje huske på at strandlivets bortfall utelukkende er ett av en økende mengde symptomer.

I en kommentar i Dagsavisen fredag 27. juli skriver avisens nyhetsleder Trine Kjus at ”[…] Klimaet på jorda har vært i endring før, sier folk. Havet har stått mye høyere enn det forskerne frykter at det vil gjøre dersom de verste prognosene slår til. Det har vært storm, orkaner, flommer og ekstreme tørkeperioder i tidligere tider. Jorda ordner opp, sier folk, før de går hen og kjøper seg en ny bil”.

En ganske nøyaktig observasjon, syns jeg, av vår fullkomment likegyldige holdning til klimamarerittet.

Fred Rune Rahm, med bloggen Tid og Tanke, tar enda hardere i: ”[…] Investere i boliger 70 meter over havet, det høres absurd ut. Men om det er riktig vil verden ikke henge sammen, millioner vil dø, og vi må regne med brutale kriger omkring de ressursene som det da er alt for lite av. Nå vil vel Oslo ligge under vann, men temperaturen vil være som i dagens Baghdad, selv om nedbøren bare faller i tonnevis over oss”.

Rahm klasker til med en riktig skremmende illustrasjon i bloggposten sin, forresten. Jeg kvitterer med denne:

Men kanskje har de rett, klimaskeptikerne? For sannelig titter ikke solen frem i dag.

Skjønt jeg er redd det blir en kort visitt.