Giske overrasker positivt

- Vi bør vurdere å utvide lovgivningen, slik at den også ser på vertikal integrasjon, altså konsern eller selskap som eier store deler både i innholdsleddet og i distribusjonsleddet.

Telenor har bygd seg opp til å bli Nordens største TV-distributør, og eier bakkenettet for radio og TV og dessuten Canal Digital, som distribuerer TV via satellitt og kabel. I tillegg leverer selskapet stadig mer innhold i nettene sine. TV 2 Zebra er et samarbeid med TV 2, og Telenor er også garantist for TV 2s fotballrettigheter. Telenor er også deleier i TV 2, gjennom sitt eierskap i A-pressen.

God start

Bare å høre Trond Giske nevne ordene konkurransemyndigheter og konsentrasjon i samme setning er oppløftende. At han nå legger politisk prestisje i å undersøke tingenes tilstand rundt Telenor, er flott. At han åpner for å utvide lovgivningen til å inkludere vertikal integrasjon er aller best.

Samtidig er jeg fortsatt skeptisk til hvor kritisk dette blikket vil være, og hvilke konsekvenser myndighetene til syvende og sist er villig til å trekke. Det er tette personlige bånd mellom den sittende regjeringen, Telenor, TV 2, A-pressen og LO.

Telenor kan være en knallhard kjeks å tygge på, noe blant andre den eminente Kåre Valebrokk har gitt minneverdig uttrykk for:

– Jeg har sammenlignet Telenor med en bøle jordrotter. Du kan prøve å stenge dem inne, men de dukker likevel opp overalt.

Eller:

– Å forhandle med Telenor er som å slåss med en neger i en tunnel.

Der det er vilje, blir det vei?

Båndene mellom sentrale folk i Telenor, regjeringen, TV 2, A-pressen og LO betyr selvsagt ikke at myndighetene ikke er i stand til å gjennomføre en god utredning.

Men det kan bety at det vil skorte på viljen til å kappe noen av Telenors mange tentakler, som blir avdekket.

En av Telenors argeste konkurrenter i mediemarkedet, Schibsted, som er både tidligere samarbeidspartner og motpart til Telenor i rettssystemet, holdes hardt i ørene av medietilsyn og minister. Schibsteds base i avismarkedet gir myndigheten bedre grep om dem, fordi lovgivningen har mer presise definisjoner av markedsmakt i avismarkedet (opplagstall).

Men på nettet har myndighetene nærmest såpe i hendene. Samtidig er det her slaget vil stå i fremtiden.