ideer estetikk kultur filosofi økonomi miljø meninger politikk nyheter litteratur språk trender musikk forskning it kunst historie identitet integrasjon ytringsfrihet personvern sikkerhet                                                                                                                                                                                                                                                                                                           

Drage
Bli en del av Norden
24. mai 2012 21:42:17
Ikke-klikkbar annonse
Borgerjournalistene.org
Ikke-klikkbar annonse
Innsikt
Samlesider om Iran
Samlesider om EU

Baklengsnettet

Hvor viktig er det egentlig hva som skal eller ikke skal sendes i bakkenettet? Innholdet i den kommende programpakken i det kommende digitale bakkenettet har de siste ukene blitt kommentert så det holder, av blant andre DN, Aftenposten, Klassekampen, Finansavisen, kulturminister Trond Giske og Medietilsynet. Det var slakt. Og det var som fortjent.

Et mye påpekt problem var fraværet av utenlandske nyhetskanaler og svenske kanaler. Mange har tidvis stort utbytte av å se litt på slike nyhetskanaler. Bredere horisont, andre perspektiver, reklame for Campari. Det er omega 3 og vitaminpille til allmenndannelsen.

Og nå, etter mye syt og sutring, får RiksTVs grunnpakke likevel kosttilskudd fra BBC, viser det seg. Nytt og bedre utstyr utvider mulighetene. Hurra og gjesp.

Misforstå meg rett: For undertegnedes vedkommende (med familie) dekker RiksTVs grunnpakke det tradisjonelle tv-behovet usedvanlig godt. Dessuten er det billigere enn alternativene, og jeg kan ta med meg mottakeren på hytta for å hindre at familien tilegner seg noen naturopplevelser fra den virkelige verden. Fortsatt er de svenske kanalene utelatt, men det er bare fint. Kommer ikke til å savne dem. Har heller aldri savnet danske tv-kanaler, for den del (likevel, er det pussig at ingen har sippet nevneverdig over fraværet av disse?).

Tror man på bladet Dine Penger, vil også svært mange andre være i samme situasjon som meg. Det kan det bli penger av for eierne av bakkenettet, noe som jo også er hele poenget. Intet er nytt under solen, med andre ord.

Eller, det vil si jo, men ikke i bakkenettet.

Med baklengsnettet inn i fremtiden

Byggingen av bakkenettet er politisk begrunnet med at man ønsker å tilby et bredt digitalt fjernsynstilbud til den delen av tv-publikum som til nå enten ikke har kunnet eller ikke har giddet betale for verken kabel, satellitt eller ADSL.

Samtidig vil myndighetene verken betale for byggingen eller eie nettet. Derfor fikk vi konsesjonssystemet, NTV og RiksTV, med Telenor og TV 2 som førende parhester og NRK som gissel. En fiffig cocktail, som selvfølgelig er seg selv nærmest, og som nå er godt i gang med å virkeliggjøre en nærmest bedøvende kjedelig og bakstreversk idé.

Hvorfor så kjedelig? Jo, fordi den desidert mest lovende distribusjonskanalen for tv ikke er bakkenett. Det er Internett. Internett trenger heller ikke bygges opp fra bunn, men det trenger riktignok å utvides litt.

De store satser tungt

Heldigvis, distributører av tradisjonelt fjernsyn kan i dag rote og manipulere så mye de vil, uten at det trenger å plage oss noe særlig. Vi kan nemlig bare drite i dem. Internett tilbyr mange gode alternativer til tradisjonell tv allerede i dag, og det blir stadig flere.

Tv-kanalene selv satser tungt på nett. Ta CNN, for eksempel. Nettsidene er uendelig mye rikere på informasjon og nyheter enn tv-sendingene, og de to distribusjonskanalene inngår i en stadig tettere symbiose. Stadig flere foretrekker også webversjonen foran tv-versjonen. Mye det samme kan trolig sies om BBC World, som også har meget gode nettsider (BBCs kommende iPlayer er kun for britiske nettbrukere, men disse får etter alt å dømme et ganske solid tv-tilbud på nett i slutten av denne måneden. En løsning NRK med fordel kan lisensiere?).

Store aktører, som Googles You Tube, Microsoft og Adobe, samt mindre innovatører, som Joost og Babelgum, bidrar også til å drive utviklingen fremover i raskt tempo.

En skog full av trær

Hvis man ser isolert på bredden i tv-tilbudet (og ikke fokuserer så mye på kvaliteten), slår Internett knockout på bakkenettet, kabel-tv og parabol. Noe rart for alle typer raringer, alltid.

For egen del satt jeg nylig og glodde på sammenhengende biltester i flere timer, på kanalen Fifth Gear på nettfjernsynet Joost. Morsomme programledere, ørsmå og relevante reklameinnslag mellom segmentene og mulighet til å spole frem og tilbake, hoppe over, se igjen, pause mens man er på do, und so weiter.

Etter endt titting flippet jeg med et tastetrykk over til nettleseren og søkte frem andre tester av en bestemt bil på Google og Sesam. Særlig interessant var en testsnutt fra programmet Autofil i NRKs nett-tv-arkiv, hvor en raring uten hår hoppet omkring i ekstase over den samme bilen jeg liker. To uavhengige tv-kilder bekrefter: Bilen er kul. Jeg er kul. Alt kommer til å ordne seg.

Kvelden etter så jeg flere timers video om riflens historie (av alle ting), deriblant inngående tester av Forsvarets nye automatgevær. Intenett gir altså bredde og dybde på samme sted, og uendelig mange flere kan se det. Fiffig.

Poenget er

Nettet ga meg akkurat hva jeg ville ha, akkurat når jeg ville ha det, samtidig som jeg kan gjøre alt mulig annet (nettsøk, e-post, chatting) på samme apparat både før, under og etter tv-tittingen. Det er fremtiden, og det er ingen grunn til å se seg tilbake.

Denne type funksjonalitet er nå på full vei inn i kabel- og bredbåndsleverandørenes nett. Når det kommer til bakkenettet er dog vanskelig å få klarhet i.

RiksTV kan derfor holde på med sitt. I joost don't care.

-----

Denne kommentaren er også publisert i forfatterens blogg Mediefunderinger.

Ikke-klikkbar annonse