My brave face

Advarslene mot bruk av Facebook har stått i kø. Og selskapets forhold til åndsverk og personvern er mildt sagt hinsides enhver rimelighet.

I det øyeblikket du oppretter en brukerkonto på Facebook og godtar selskapets brukerbetingelser, overleverer du samtidig rettighetene til alt du skriver og laster opp, til Facebook. Du gir samtidig Facebook rettighetene til ditt eget sosiale og teknologiske samhandlingsmønster. Med andre ord: du inngår en avtale som innebærer at Facebook langt på vei eier ditt digitale innhold.

Panikk - eller velbegrunnet frykt?

Avtalevilkårene til Facebook er problematiske, men, ifølge enkelte jurister, kanskje ikke juridisk bindende i den form de nå eksisterer. Uansett er de i seg selv et argument for å bruke Facebook med edruelighet og en viss varsomhet.

Samtidig registrerer jeg at mediene fyller sine spalter med advarsler som synes å ha sin rot i en mer apokalyptisk og panisk forståelse og fortolkning av pedagogikken og teknologien bak tjenester som Facebook.

Mediepanikk er ikke nytt, men har oppstått i kjølvannet av enhver teknologisk og kommunikativ nyvinning gjennom menneskehetens historie. Selv Gutenbergs trykkpresse var gjenstand for moralsk panikk i Europa, da mangfoldiggjøring av politisk litteratur ble lettere og truet den styrende elite. Innføring av radiosendinger i Norge skapte frykt. I begynnelsen var det derfor en halvtimes stillhet mellom radioprogrammene, slik at lytterne skulle få tid til å fordøye disse sterke inntrykkene.

Ny sosial organisering

Mediapanikk er basert på den (ir)rasjonelle frykten for moralsk forfall og forflytting av makt. De apokalyptiske spådommene har sin rot i religiøse og arketypiske skremmebilder og forestillinger om synd og fortapelse. De mer nøkterne advarslene mot "det nye" kommer fra de som ser sin makt forvitre som følge av ny teknologi og ny sosial og samfunnsmessig organisering.

Det er slik jeg tolker Norsk Presseforbunds Per Edgard Kokkvolds advarsler mot at journalister bruker Facebook. Han påpeker at bindinger mellom journalister og andre kan hindre kritisk journalistikk og uavhengige journalister. Men forutsetningen for et slikt resonnement er at bindingene ikke eksisterer før de eventuelt registreres i tjenester som Facebook. Det gjør de jo selvsagt. Forskjellen er at på Facebook er de synlige.

Mediekritikk

Jeg har en venn som allerede har fått tilbakemelding fra en Facebook-registrert journalist om at hun ikke ønsker å være registrert som "friend" av min venn, nettopp for at det ikke skal kunne settes spørsmålstegn ved hennes journalistiske integritet. Jeg undres en smule over de etiske og faglige vurderingen som ligger bak en slik beslutning.

Den samme journalist har nemlig ingen prinsipielle innvendinger mot å registrere andre journalister som "friends" på Facebook. Skal vi dermed anta at kritisk journalistikk overfor journalistkolleger og generell mediekritikk er utelukket?

Blant mine Facebook-"friends" finnes alt fra perifere forretningskontakter til de aller nærmeste venner og slektninger. De er ikke likeverdige, men de inngår alle i den krets med mennesker jeg har mer eller mindre kontakt med. De færreste av alle navn på min friends-liste innebærer bindinger i problematisk betydning av ordet.

Definisjon av seg selv

Kokkvolds formaninger synes allikevel ikke å ha rammet den norske journaliststanden spesielt hardt. I dag er det oppsiktsvekkende mange journalister registrert på tjenesten, og i mange tilfeller er de drivkraften i utviklingen av innholdet på Facebook.

Det skyldes kanskje mest av alt at også journalister er til forveksling lik andre og alminnelige mennesker. For Facebooks suksess skyldes ikke dens banebrytende teknologi, men at teknologi og funksjonalitet settes sammen på en måte som står i forhold til våre menneskelige, sosiale og mediale behov. Det er derfor psykologien bak Facebook som er oppsiktsvekkende.

Mens tidligere sosial nettverksbygging på nett i stor grad har vært basert på virtuelle, digitale nettverk, tar Facebook i større grad utgangspunkt i brukerens reelle sosiale nettverk. Altså snakker vi om en sammensmelting av reelt og virtuelt liv i større grad enn tidligere.

Personlig merkevarebygging

Ettersom nettverket vokser, blir også plattformen for markedsføringen av ditt eget liv og karrière større. Vi snakker om personlig branding, om bygging av deg selv som din egen merkevare, sosialt såvel som profesjonelt.

Det spennende er at teknologien gir oss muligheter til å etablere og vedlikeholde sosiale og profesjonelle nettverk på en aktiv måte, hvor begrensninger i tid og rom oppheves. Mine sosiale kontakter kobles tettere med mitt profesjonelle liv, samtidig som de rent profesjonelle kontaktene knyttes nærmere mitt sosiale liv.

Nettverksbygging og deling av informasjon på nett er ikke uproblematisk, og man bør utvise alminnelig fornuft. For Facebook gjelder de samme reglene for sosial og profesjonell adferd, som for livet: du bør gjøre, skrive og laste opp innhold som bidrar til å skape og vedlikeholde det bildet av deg selv du ønsker andre skal ha.

Men Facebook er trolig ikke Dyret i åpenbaringen eller andre varsler om nært forestående endetid.