Lokalavisa er død, Leve lokaljournalistikken.

Mange norske lokalaviser har gamblet på at geografisk nærhet, gamle medievaner og lokalpatriotisme ville være tilstrekkelig i kampen om leserne i lokalsamfunnene. Det er det ikke.

Men det er kanskje like greit. Vi har strengt tatt ikke bruk for medier som av ulike årsaker ikke ser grunn til å presentere nyhetene der folk ønsker å lese dem.

Mitt favoritteksempel på katastrofal nettstrategi for lokalaviser, er min barndoms Sør-Varanger Avis. Avisen har i overkant av 90 prosent hustandsdekning i kommunen, utkommer tre dager i uken og har til dags dato ikke presentert en eneste nyhet på nett. Heller ikke de øvrige mediehusene i Finnmark imponerer med nytenkning eller innovasjon. A-pressens Finnmark Dagblad (Hammerfest) og Finnmarken (Vadsø) publiserer hver to-tre daglige og gratis artikler på nett. Den resterende del av papiravisene er riktignok til salgs som pdf. Problemet er imidlertid at ingen er interessert i betale for nyheter på nett. Hvorfor A-pressen fremdeles insisterer på to ulike nettsteder, når ingen av dem egentlig bedriver nyhetsformidling på nett, er for meg en gåte. Paradokset blir ikke mindre av at nettstedene grafisk sett ser absolutt helt like ut.

Google News har forlengst vist hvordan man kan bruke innhold produsert av andre og formidle det gjennom egne kanaler. Noen har hevdet at Google med dette stjeler redaksjonelt stoff og bryter åndsverkloven. Andre forholder seg stille i debatten, i visshet om at Googles formidling resulterer i økt antall sidevisninger i opphavsmediet. Og økt trafikk gir økte reklameinntekter. I en slik sammenheng betyr det ingenting om du først ble oppmerksom på VGs artikkel på Google News eller på VGs egen nettside.

De samiske mediene ønsker økning i pressestøtten for å kunne tilby en eller flere dagsaviser på papir med riksdekkende distribusjon. I dag utkommer de samiske papiravisene Áššu, Min Áigi og Ságat to eller tre dager i uken. Men til tross for ønsket om riksdekkende dagsaviser, er det fremdeles ingen av de samiske avisene som presenterer nyheter på nett i noen nevneverdig utstrekning. Áššu har ikke eget nettsted, Min Áigi legger ut tre-fire artikler i uka, mens Ságat kun publiserer sammendrag av noen utvalgte artikler fra papiravisen. Mens øvrige medier, for eksempel NRK Sámi radio, satser stadig hardere på å nå nettbrukerne, ønsker altså de samiske avisene først og fremst å satse på den formidlingsplattformen som har minst potensial.

På det “nye internettet”, det såkalte Web 2.0, er det brukeren som er konge. Det er vi bestemmer hvordan vi vil motta innholdet fra produsentene, hvordan det skal presenteres og vi ønsker dessuten å delta i produksjonsprosessen gjennom videoer, artikler, blogger og debatter. Medier og andre innholdsprodusenter på nett som insisterer på å selv bestemme hvordan distribusjon, formidling og presentasjon skal foregå, vil gradvis bli forlatt. Ajax og andre standardiserte formater og programmeringsplattformer gjør nå at brukeren selv ved enkle grep kan lage egne portaler og hente inn det innhold som er interessant. Gradvis skiller innhold og portalene lag, ettersom vi ikke lenger trenger dagbladet.no for å holde oss orientert om det som publiseres av Dagbladet.

Joda vi leser fremdeles lokalaviser, mer enn noen andre folk på kloden. Lokalavisene er de som i minst grad opplever nedgang i papiravisenes opplag. Men det er naivt å tro at dette har noen som helst sammenheng med papiravisen som produkt. Det er de lokale nyhetene vi er interessert i, om naboen, kommunestyret og det lokale idrettslaget. Det samlede opplaget for norske lokalaviser er derfor økonomisk interessant for større mediekonsern.

Derfor vil vi om kort tid se at Dagbladet, VG og andre større riksmedier satser på lokaljournalistikk. På nett. Fordi leserne ønsker lokaljournalistikk, men ikke minst fordi de eksisterende lokalmediene insisterer på å selge oss gamle nyheter gjennom papiravisene. Jeg er derfor lite optimistisk på vegne av Sør-Varanger Avis, når den argeste konkurrenten om de lokale sakene ikke lenger er Finnmarken. Men VG.

Artikkelen er også publisert på skribentens nettsted.