Irans strategi for utslettelse av Israel

Mahmoud Ahmadinejad, Irans nye president, har sagt at Israel bør utslettes fra verdenskartet. Dette er faktisk en apokalyptisk messiasprofeti i Islam. En artikkel som tidlig i 2006 ble skrevet i London Telegraph, setter søkelys på den apokalyptiske tankegangen i Islam.

Journalist Anton La Guardia fra London Telegraph skriver følgende:

- Det mest oppsiktsvekkende aspektet ved den Iranske presidentens uttalelser og syn, er hans hengivenhet til "den skjulte Imam" - den messias-liknende figuren i enkelte tolkninger av religionen Islam, samt presidentens tro på at hans regjering må forberede Iran på messias' tilbakekomst. En av de første tiltakene av hans regjering var å donere 23 millioner dollar til moskéen Jamkaran - et populært mål for for pilegrimmer som ønsker å levere skrevne beskjeder og lapper til "den skjulte Imam".

Som de fleste vet er en Imam en høyerestående figur innenfor Islam, med et spesielt ansvar. Alle trosretninger innenfor Islam tror på en frelser, kjent som "Mahdi", som vil komme ned på jorden i endetiden. Dette likner mye på den kristne tolkning av apokalypsen og endetiden, ut i fra Bibelens tekster.

La Guardia sier videre:

- Den Iranske presidenten ser ut til å tro på at de apokalyptiske hendelsene er svært nært forestående. At en slik mann - som ønsker å utslette Israel - har med atomvåpen å gjøre, er skremmende.

Betyr dette at den Iranske presidenten ønsker å fremprovosere fiendeskap med de vestlige landene fordi han føler seg trygg på tilbakekomsten til "den skjulte Imam"? Eller forsøker han å skape et kaos i verden for å fremskynde Islams messias' tilbakekomst? Det kan virke som Iran offisielt søker å oppnå en endetid for verden slik vi kjenner den i dag.

Iran: største trussel for verdensfreden

Det var den 9. januar 2006 at Iran droppet alle diplomatiske forbindelser til EU for å gjenoppta sitt atomprogram, med den offisielle hensikt å benytte atomkraft til strømforsyning. Denne handlingen brøt avtalen som Iran hadde med den vestlige verden, om å stoppe alle atomprogram. Etter 9. januar har Iran tatt en stor plass i mediebildet, naturlig nok, og ingenting tyder på at Iran kommer til å reversere sin avgjørelse om å ta opp igjen sitt atomprogram. Iran viser på denne måten forakt for både den vestlige verden og Israel.

Israel har allerede sagt at et atomprogram i Iran er uakseptabelt. I tillegg til det faktum at Iran nå utgjør en stor atomtrussel, kontrollerer Iran omtrent 10% av verdens oljereserver. De produserer 2,5 millioner oljefat hver dag og kontrollerer oljerørene som 40-50% av verdens olje går igjennom hver dag. Iran er både en produsent og portvokter for hele verdens oljeforsyning. Oljen alene garanterer at Irans politiske fremgangsmåte for tiden er uhyre kritisk og skremmende. Legg til atomtrusselen, og Iran er garantert de feteste overskriftene i den globale presse fremover.

Irans taktikk virker

I et desperat forsøk på å unngå storkonfrontasjon med Iran, prøver vestlige land å få igjennom om diplomatisk løsning på Irans omtalte atomprogram. Helt siden Iran trosset FN-resolusjonen av 1969, som skulle hindre Iran fra å anrike uran, har EU desperat forsøkt å unngå sanksjoner mot landet ved heller å forhandle med Irans myndigheter. Så langt har EU og FN feilet.

EUs representant Javier Solana har hatt mange samtaler med sjefen for Irans atomprogram, Ali Lirijani. Resultatene av samtalene har vært nedslående. Det ser ut som Vesten må gå noen ekstra mil for å få gjennomslag ovenfor Iran.

Problemet er at Iran vet så godt at Vesten ønsker å for enhver pris unngå en åpen konflikt eller sanksjoner, og Iran vet å utnytte dette faktum til sin fordel. Iran er en nasjon som er veldig flinke til å manipulere systemet, og bruker dermed vestlige lands velvillighet imot de vestlige land. Den minste antydning til velvillighet fra Irans side virker mot sin hensikt, ved at Iran får kjøpt seg mer tid. Irans taktikk ser ut til å virke.

Noen innenfor EU-systemet har påpekt at tiden kan være i ferd med å løpe ut for Iran. Men det er to nøkkelfaktorer som jobber imot at forhandlinger med Iran skal lykkes.

For det første vil mange internasjonale ledere ennå ikke innrømme den globale trusselen Iran utgjør. Mohamed ElBaradei, direktør i det internasjonale atomenergibyrået, har sagt at man fortsatt har god nok tid til seriøse, diplomatiske samtaler med Iran om atomspørsmålet. Dette ble uttalt under et intervju med den italienske avisen L'Unita. Han uttalte også: "Iran er ingen trussel for fremtiden. Derfor er det ikke nødvendig å iverksette sanksjoner mot landet." Naive uttalelser som dette undergraver verdien av diplomatisk dialog, og fratar EU innflytelsen de har i forhandlingene med Iran.

For det andre, samtidig med at samtaler mellom Iran og EU drar ut, reiser Irans president Mahmoud Ahmadinejad rundt omkring for å fortelle at Iran ikke har noen planer om å stanse anrikningen av uran. Iran fortsetter å flørte med vestlige land, ved å late som om de er forhandlingsvillige med EU og FN. Men på samme tid stadfester altså den Iranske presidenten at forhandlinger er nytteløst. Det er vel det som kalles dobbeltkommunikasjon? Det er ihvertfall enkelt å avsløre Irans agenda. Den 1. oktober talte president Ahmadinejad til en gruppe professorer på universitetet i Teheran. Han sa at Irans anrikning av uran og atomvåpen er skjebnebestemt, og at anrikningen skal øke i omfang. Disse uttalelsene fra presidenten er Irans offisielle standpunkt til atomvåpenprogrammet.

Det er på tide at Vesten våkner opp og innser realitetene! Sjefen for Irans atomprogram sin hensikt er å la de diplomatiske samtalene pågå så lenge som overhodet mulig, for å kjøpe mest mulig tid, slik at Iran ikke blir avbrutt eller hindret i sin utvikling av atomvåpen.

USAs nøkkelrolle

Magasinet New Yorker publiserte tidligere i år en artikkel med tittelen "Irans planer: vil president Bush gå til krig for å stoppe Teherans planer om å skaffe atomvåpen?"

I denne artikkelen ble det nevnt haugevis av kilder som fyrer opp under ryktet om at Bush for tiden legger planer for et militært angrep på Iran. Magasinet konkluderte med - hold deg fast - at USA vil bruke atomvåpen mot Iran, for å hindre at Iran skal skaffe seg atomvåpen. Kaller man slikt dobbeltmoral?

Uansett: én ting er det ingen tvil om - vi nærmer oss "the point of no return". Iran har snart alle ingredienser som kreves for å utvikle atomvåpen - de har det kanskje allerede. Iran har også utviklet kjernefysiske missiler som kan inneholde atomvåpen.

Irans president lover altså å utslette Israel, og oppfordrer alle muslimer til å glede seg over en verden uten USA på kartet i fremtiden. Etter manges mening har kanskje George Bush gjort en utmerket jobb for å forsvare USA de siste årene, men la det være klart: dersom Iran går til angrep på USA eller allierte nasjoner, vil sannsynligvis alt antiterror-arbeidet Bush har gjort være tilnærmet bortkastet. Umiddelbart vil tilhengere av den frie verden, og allierte av USA, være i eksistensiell fare.

Å være i krig med hele den muslimske verden er dessverre ikke noe å undervurdere konsekvensene av - verken for deg eller meg.

Magasinet New Yorker konkluderer videre med at medlemmer og soldater i det amerikanske forsvaret er overbevist om at Bush' ultimate mål i konfrontasjonen med Iran er et regimeskifte. Presidenten i Iran har utfordret tankegangen bak Holocaust, og bedyret at Israel må bli slettet fra verdenskartet. Bush og andre i Det Hvite Hus ser Irans president som en potensiell Hitler, og mener USA bør utføre strenge sanksjoner - kun begrenset av Bush-administrasjonens vilje og mot.

Irans hovedrolle i endetiden

Iran viser fortsatt hvilket hat de har mot Israel, noe som er behørig omtalt i Esekiel 38-39 i bibelen. Iran vil spille en nøkkelrolle i endetiden. Det som skjer i Iran i dag kan være oppfyllelsen av profetien som ble skrevet for 2600 år siden. Bibelen forutser i Esekiel 38:5 at Iran (det gamle Persia) vil bli en av de store fiendene til Israel og de vestlige landene i endetiden. Irans overraskende og sjokkerende politikk vil sannsynligvis være det klareste tegnet på profetiske hendelser fremover. Vi vil garantert høre mer om dette i ukene og månedene som ligger foran oss, ettersom historien vil utvikle seg.

Jeg forsvarer ikke bruk av atomvåpen i noen som helst sammenheng - men jeg forsvarer USA og de alliertes rett til å forsvare seg mot Iran før tiden renner ut, før Iran iverksetter utslettelse av verdensfreden og den friheten vi tror på. Dette kan i nødvendighetens lys være såkalte forebyggende tiltak - som å stoppe Iran fra utvikling av atomvåpen, i verste fall ved fullbyrdelse av militært angrep på Iran.