Günthers metode

Günther Grass etablerte seg i det litterære Europa gjennom debutromanen "Blikktrommen" i 1959. I boken portretterer Grass det tyske folks fornektelse av nazismen og dets motvilje mot å ta et oppgjør med sin fortid. Om sin egen krigsinnsats har Grass tidligere fortalt at han deltok i et luftvernbatteri på slutten av krigen.

Selverkjennelse og selvkritikk har imidlertid vist seg å være vanskeligere enn å kritisere egne landsmenn. I hele sitt liv har Grass løyet om sin egen krigsinnsats, og har unnlatt å fortelle om sin innsats i Hitlers Waffen-SS på slutten av andre verdenskrig. Inntil nå.

Det var i et intervju med avisen Frankfurter Allgemeine at Grass vedgikk sin hittil hemmelige karriere i SS. Avsløringen kom i forbindelse med forhåndsreklamen for Grass' seneste bok, biografien "Peeling the Onion" (Å skrelle løken). Grass meldte seg som frivillig til ubåttjeneste i 1942, men marinen mente han var for ung. Han ble derfor utskrevet til riksarbeidstjenesten. I 1944 ble Grass utskrevet til Waffen-SS, 17 år gammel. Der tjenestegjorde har som panservognskytter fra februar 1945 til han ble skadet 20. april samme år, og havnet i amerikansk krigsfangenskap.

SS var Hitler-Tysklands ansvarlige enhet for utryddelsen av jødene og andre mennesker som ansås som uønskede individer. Waffen-SS var en regulær hæravdeling innenfor SS. Grass er på ingen måte mistenkt for å ha bidratt til krigsforbrytelser, men det forhindrer ikke en opphetet debatt i Tyskland og det intellektuelle Europa.

Grass har vært ansett som Tysklands moralske kompass i forhold til folkemordene og drapene begått av det tyske regimet under krigen. Han har gjennom hele sin karriere og forfatterskap angrepet det tyske folkets manglende vilje og evne til å ta individuelt og kollektivt ansvar for det som skjedde under Hitler-Tyskland. Og han har i bøker og essays illustrert hvordan det tyske flertallet har skjøvet ansvaret fra seg gjennom å hevde at man ikke visste og ikke deltok aktivt i myrderiene.

Forfatterens mangeårige polske venn, Lech Walesa, har bedt Grass si fra seg sitt æresborgerskap i sin fødeby Gdansk. Andre kritikere i det tyske Kristendemokratiske parti har ment at også Nobelprisen i litteratur fra 1999 burde leveres tilbake.

Charlotte Knobloch, president for Det jødiske råd, sier til nettavisen Netzeitung at Grass' mangeårige taushet om sin SS-fortid reduserer hans tidligere utsagn og meninger til absurditeter. Heller ikke forfatterens biograf, Michael Jürgs, visste om innsatsen i SS, og mener Grass nå har forrådt en hel generasjon tyskere.

- Han nevnte ikke Waffen-SS i noen av våre mange samtaler, sier Jürg til den britiske avisen The Guardian.

Selv er den 78-årige forfatteren overrasket over de sterke og negative reaksjonene etter avsløringene. Om sine motiver for å holde sin åpenbart belastende fortid skjult i over 60 år har Grass selv ikke sagt noenting. Men han har sagt at at "det før eller siden måtte fortelles."

Det er vanskelig å tro at en forfatter og kritiker av Grass' format ikke forstod at hans fortid i Waffen-SS ville få betydning for hans rolle som kritiker av Holocaust og oppgjøret etter krigen. Grass måtte dessuten forstå at slike avsløringer, nå når antisemittisme og jødehat er mer aktuelt, som følge av de seneste hendelsene i Midtøsten, ville ha eksplosiv kraft. Nå rammes han selv av den nådeløse kritikk han har rettet mot sine landsmenn gjennom mange tiår: enkeltmenneskets uvilje mot å fortelle om og ta ansvar for sine handlinger under krigen.

Günther Grass er fortsatt en glimrende og viktig forfatter. Hans engasjement og kritiske virksomhet i forhold til Tysklands og Europas oppgjør med krigen er fortsatt gyldig. Kanskje nå mer enn noen gang. Hans rolle som ikon og helgen i etterkrigstidens Europa er imidlertid over. Innrømmelsene til Franfurter Allgemeine, samt hans egne, motvillige og omtrentlige beskrivelser av saken i egen biiografi, viser at Grass ikke har mer moralsk kraft i forhold til krigsoppgjøret enn de han har svingt pisken over de siste 60 årene.

Dramaturgisk kan man kanskje hevde at hele hans forfatterskap har ledet fram til denne endelige avslutningen, erkjennelsen av en fortid i SS. Spesielt ettersom avsløringene faktisk ikke har vært en del av Grass' bøker tidligere i karrieren. Biografiens tittel er derfor treffende på historien om Günther Grass.

Avsløringene har kommet gradvis, og ikke uten ubehag eller tårer. Nå jakter hans kritikere og motstandere på nye avsløringer. Hvilke andre opplysninger har Grass unnlatt å gi? Fortellingen om Günther Grass og Waffen-SS er trolig ikke over.