ideer estetikk kultur filosofi økonomi miljø meninger politikk nyheter litteratur språk trender musikk forskning it kunst historie identitet integrasjon ytringsfrihet personvern sikkerhet

Atter et direktiv

Foto: EU-kommisjonen. Montasje: Depesjer.no

Kommentarer

Ett fett.

Camilla Fadum

20. april 2007

Din motstand mot EU er prinsipiell, og du sier videre; ”Med EU binder vi demokratiets form.” ”Vel, det kan nå være så”, tenker jeg, men lurer også på om demokratiet blir så mye friere ved å lenke det til de svært så tradisjonelle nasjonalgrensene.

Blir vi skjermet mot dårlige varer, spilleautomater og annen elendighet ved å stå utenfor EU? Vi har dårlig kvalitet på varer i Norge i dag, og svaret jeg får fra norske økonomer er at billige varer og dårlig kvalitet er en gave - det opphever klasseforskjeller. Nå har alle råd til vaskemaskin, sier de.

Personlig synes jeg EU debatten er helt uinteressant. Med? Utenfor? Ett fett. Menneskene synes ikke å bli noe klokere av det ene eller det andre.

Minimum

Sungame

02. mai 2007

Jeg er nå tilhenger av at Norge må inn i EU. Jeg er motstander av en nyliberalistisk vekstmotivert union slik EU er i dag, men sånn ståa er nå, får Norge de i mine øyne alvorligste direktivene tredd ned over hodet gjennom EØS-avtalen. Med et medlemskap i unionen får vi i hvert fall en viss innflytelse på utforminga av lover og regler som skal gjelde her til lands. Ja, det er et demokratisk problem at vi gjennom EU-medlemsskap vil gi fra oss en god porsjon av retten til å vedta våre egne lover, men sånn jeg ser det vil et fullt medlemsskap være langt å foretrekke framfor dagens situasjon.

Når det er sagt, synes jeg det foreslåtte direktivet om forbrukerrettigheter er ganske hårreisende, og det er ingen tvil om at dette vil være et kraftig tilbakeslag for i hvert fall nordiske forbrukere. Et direktiv som fastsetter minimumskrav til medlemslandenes forbrukerrettigheter ville selvfølgelig være en seier for forbrukerne. Problemet med det foreslåtte direktivet, er at det også setter et tak for hvor gode rettigheter medlemsstatene kan gi forbrukerne. Dette er i mine øyne svært symptomatiske for den markedsliberalistiske ideologien som styrer EU i dag.

De nordiske forbrukerombudene har tidligere i år vist at de har både mot og styrke til å utfordre en av markedets giganter (Apple). Med Norge som EU-medlem, kunne vi kanskje sammen med de øvrige nordiske landene fått en reell innflytelse på utforminga av dette direktivet, og dermed sikra forbrukerne bedre rettigheter.

Se også:

I dag kom nyheten om at EU skal harmonisere forbrukerrettighetene, noe som er helt nødvendig for at EU skal være ett felles marked, slik EUs visjon er formulert. Problemet er bare at man ikke kan pålegge land med svake nasjonalstater, som Romania og Bulgaria, å ha rettigheter à la den nordiske tradisjonen. Dermed betyr harmonisering at de hardt opptjente forbukerrettighetene i de sosialdemokratiske landene må forsvinne.

Forfatter Sigve Indregard <siSPAMFILTER@depesjer.no>

Publisert 19.04.2007 11:34.

Sist endret 19.04.2007 17:29.

Jeg er motstander av norsk medlemskap i EU. For min del er det først og fremst et prinsipielt spørsmål: Det er demokratisk galt å binde opp demokratiet på ubestemt tid, til politiske avtaler som står for en klar ideologisk retning, i dette tilfellet et ønske om liberalisering av handel. Jeg mener personlig at man godt kan liberalisere handelsreglene både i Europa og resten av verden til en viss grad, men ønsker ikke å binde Europas demokratier til den nyliberale masten på denne måten.

Reduserte forbrukerrettigheter hadde forsåvidt vært greit, hvis det var en del av en gi-og-ta-prosess, der alle tjente litt. Men EU henger ideologisk fast i New Public Management og nyliberalismens tanker om markedsstyring. Det er ingen gi-og-ta-prosess mellom ulike land og ulike økonomiske kulturer, det er en ensporet prosess i retning markedets makt.

Økonomene og næringslivslederne gnir seg i hendene av reduserte rettigheter. I deres øyne er forbrukerrettigheter "konkurransevridende" og "ineffektivt". Så lenge det fins et marked for vaskemaskiner som går i stykker etter ett år, skal markedet betjenes, ikke hindres av en lovgarantert varighet på fem år. I økonomenes modeller er forbrukeren nemlig perfekt informert - det vil si at forbrukeren aldri lar seg lure av reklame eller betjening, og at hun kan bruke så lang tid som trengs for å sette seg inn i kvaliteter og priser på vaskemaskiner. Økonomene antar at når folk blir lurt til å kjøpe dårlige vaskemaskiner, er det fordi de har regnet seg frem til at det er lønnsomt. Lengre fra sannheten tror jeg knapt man kan komme.

Næringslivslederne derimot, antar at de tjener mye mer penger når de slipper å lage vaskemaskiner som varer mer enn ett år. Det er mye lettere å lure en og annen forbruker enn å lage ordentlige vaskemaskiner. Dessuten tjener man mye penger på å lage dårlige vaskemaskiner: når den blir ødelagt, må jo forbrukeren kjøpe en ny.