ideer estetikk kultur filosofi økonomi miljø meninger politikk nyheter litteratur språk trender musikk forskning it kunst historie identitet integrasjon ytringsfrihet personvern sikkerhet

Problemer for overgangsfasen mot demokrati i Mauritania

Demokratiprossessen i Mauritania ser nå ut til å være truet.

Kommentarer

Nedslående

Jarle Petterson

14. oktober 2006

Det er et nedslående bilde du tegner av det mauritanske demokratiet (eller mangelen derpå). Tusen takk for innsiktsfull artikkel om et land som definitivt ikke står på den norske pressens dagsorden. Det er her borgerjournalistikken har sin force, gjennom muligheten til å rette oppmerksomheten mot emner og fenomener som forsvinner i det kommersielt sett mer "spennende" temaspekteret.

Demokratiprossessen

Lars Akerhaug

14. oktober 2006

Takk for det. Men, det som er nedslående er ikke først og fremst mangelen på demokrati. Det er et helt gjennomgående fenomen i området. Det som er nedslående er at en demokratiprossess, som selvsagt hadde alle mulige mangler, men allikevel så ut til å lede landet i rett kjøl nå ser ut til å gå i stampe.

Ellers spår jeg at Mauritania kommer i mer søkelys om et par-tre år. Relativt store oljeforekomster er i ferd med å bli utviiklet for utvinning samtidig som området, pan-sahel, er utpekt av USAs strateger som "the new hotbed" for al-Qaeda.

Forandrer alt

Jarle Petterson

15. oktober 2006

Oljen, ja! Du har nok rett i at det utgjør hele forskjellen. Regnestykket menneske versus olje er i det hele tatt umåtelig fascinerende. Er det som du skriver, får vi nok høre mer til Mauritania.

Se også:

I afrikanske og arabiske land har løfter om demokrati en tendens til å bli lite annet enn løfter. Mange håpet Mauritania ville bli et omvendt eksempel. I mer enn et år har landet ført en jevn kurs mot en demokratisk overgang etter et militærkupp i august 2005. Men de siste ukene har regimet endret politikk og oppfordret "uavhengige kandidater" til å stille til parlamentsvalget. Opposisjonen ser dette som et trekk for å hindre politisk pluralisme og reelle valg.

Forfatter Lars Akerhaug <larsSPAMFILTER@rv.no>

Publisert 13.10.2006 15:32.

Sist endret 14.10.2006 10:24.

De seneste årene i Mauritania har sett flere kuppforsøk og politiske
uroligheter, der opposisjonen i økende grad distanserte seg fra det
politiske systemet. Etter kuppet i august 2005 håpet mange på politiske reformer i retning av demokrati. Diktatoren Ahmed Tayya ble kastet i det "demokratiske kuppet". Mohammed Vall ble president for det nye "Militærrådet for Fred og Sikkerhet". Overgangsregimet satte raskt opp en tidsplan for overgang til et sivilt, demokratisk styresett. Så langt har de fulgt opp egne løfter og gjennomførte folkeavstemning om ny grunnlov 24. juni. Parlamentsvalg er planlagt 19. november.

Men de siste ukene har overgangssregimet begynt å oppmuntre "uavhengige" kandidater til å stille til valg. Kandidatene blir plukket ut fra administrasjonen og stammene i landet. Samtidig har militærregimet hevdet at de politiske partiene "ikke er styringsdyktige".

Messaoud Ould Boulkheir fra The Forces of Change for Democracy (CFCD), en allianse som omfatter elleve politiske grupper, ba Den afrikanske unionen (AU) om å "redde" overgansprossessen som begynte 3. august i Mauritania. ( Angola Press). Ingen internasjonale organer har så langt svart på oppfordringen fra Boulkheir.

10. oktober arrangerte en rekke opposisjonsgrupper "demokratidagen", i et forsøk på å legge press på regimet for å stoppe prossessen med uavhengige kandidater. Alle de arabiske politiske opposisjonsgruppene støttet kuppet. Ahmed Ould Daddah, lederen for rassemblement des forces demoqratiques, en venstreside-allianse i Mauritania, anklager overgansregimet for å gå vekk fra en felles forståelse mellom partiene og regimet. De stiller klare krav til regimet om å sette en stopper for prossessen med det de kaller "fabrikerte", uanvhengige valgkandidater. De ber om rådslagning mellom de politiske partiene og opposisjonen og oppfordrer til å styrke redskapene til de uavhengige, nasjonale valgkomiteeene.

"Uavhengige" kandidater er en velkjent prosedyre autoritære regimer bruker for å undertrykke politisk aktivitet uten å direkte forby politiske partier. Daddah viser til frykten som fortsatt eksisterer blant innbyggerne ovenfor regimet, med bakgrunn i den lange forhistorien med politisk diktatur i landet. Men opposisjonen holder fortsatt døren åpen for dialog med militæroffiserene. Tiden vil vise om dette er en stoppestasjon eller bare en midlertidig forsinking i den demokratiske prossessen i et av verdens fattigste land.