ideer estetikk kultur filosofi økonomi miljø meninger politikk nyheter litteratur språk trender musikk forskning it kunst historie identitet integrasjon ytringsfrihet personvern sikkerhet

Gratulerer med dagen!

Kong Harald V. Arkivfoto: Antônio Cruz/ABr

Kommentarer

Slutter meg gjerne til gratulasjonene

Øyvind Strømmen

21. februar 2007

men selv er jeg ubetinget republikaner ;). Ingen grunn til å bytte kongen ut med en president heller. De har en på Stortinget allerede.

Gratulerer med dagen, Kong Harald!

Camilla Fadum

21. februar 2007

Jeg er helt enig! For meg er det svært vanskelig å være republikaner med en så flott konge! GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN, KONG HARALD!

Også en republikaner kan gratulere

Knut Johannessen

21. februar 2007

Jeg er også ubetinget republikaner. Finnes det noe alternativ i vår tid? Om man har reflektert over kongerollen i dagens samfunn?

Hvordan noen kan forsvare denne anakronismen med begrunnelse i at Kongen gjør en god jobb, er nøysom? eller andre superlativer, er meg ubegripelig. Ja, vi har hatt flaks med våre konger. Men hva gjør vi den dagen flaks er noe man har i Lotto og ikke på Slottet? Sparker vi den "udugelige" monarken?

Jeg ønsker Kong Harald til lykke med dagen og håper han tar fornuften fangen og pensjonerer seg og monarkiet. Det har han fortjent.

Anser også monarkiet en anakronisme

Jarle Petterson

21. februar 2007

Jeg er også av den oppfatning at monarkiet hører fortiden til. Når jeg kaller meg en "kongetro salongrepublikaner", er det fordi problemstillingen, med utgangspunkt i dagens opinion, er hypotetisk. For jeg forutsetter at republikken skal innføres med demokratiske midler. Dessverre tror jeg Folk flest™ ikke er rede til å akseptere de nødvendige omlegningene. Det forhindrer meg likevel ikke i å skrive noen rosende ord om en fin monark – tross det faktum at det er monark han er.

Monarki

Camilla Fadum

21. februar 2007

Et spørsmål: Hvorfor må vi ri system-prinsippene så mye? Republikanske stater får det ikke noe bedre til enn oss, i alle fall, så vidt jeg kan forstå? Handler det ikke egentlig mer om hver og en av oss?

System-prinsipper

Øyvind Strømmen

21. februar 2007

For meg er det ikke et system-prinsipp. Jeg mener simpelthen at Norge - og ikke minst kongefamilien selv - ville være bedre tjent med en republikk.

Vi kunne da velge våre politiske figurer, og ja - kongen er er en politisk figur, noe som noen av reaksjonene på hans nyttårstale (som for øvrig var uvanlig god) viste. Kronarvingene kunne velge sin egen karriere. En vinn-vinn situasjon. Derfor er jeg uenig med for eksempel den brått akk så konservative Torbjørn Røe Isaksen: "De radikale" hadde rett i 1905. "De urbane intellektuelle" (jaså, er det dèt jeg er, bygdegutten) har rett i dag.

(Se: http://torbjorn.ungehoyre.no/200207114125_kongen_er_konge.html )

Og for øvrig mener jeg at Slottet ville fungere fint som statsministerbolig ;).

Monarki

Camilla Fadum

21. februar 2007

Vel, jeg heier på kongefamilien fordi de nettopp IKKE synes å representere tradisjonelle verdier. Isteden leder de an, slik jeg ser det, med å være forbilder på viktige områder, som f.eks. nestekjærlighet. Og da tenker jeg slettes ikke på "charity og kontakt med bymisjonen. Sånne ting driver mange med - og jeg føyer til - uten at det behøver å bety noe.

Se også:

Redaksjonen i Depesjer slutter seg til rekken av gratulanter når Kongen i dag fyller 70. Når man leser kommentarartiklene på Depesjer.no, kan man fort få inntrykk av at nettavisen domineres av et kobbel republikanere, noe som for en stor del nok stemmer. Når man likevel har et kongehus som vårt, er det ikke til å undres at de fleste republikanere blir betingede republikanere.

Forfatter Jarle Petterson <jpSPAMFILTER@depesjer.no>

Publisert 21.02.2007 10:01.

Sist endret 21.02.2007 10:49.

Personlig anser jeg meg for eksempel som kongetro salongrepublikaner. Skjønt republikaner og republikaner… Slik det konstitusjonelle monarkiet har fungert for Norge, forblir alle rop om republikk akademiske øvelser.

Harald V har utvist stor forsiktighet i sin omgang med kongsgjerningen, som verdig monark med svært folkelige tilbøyeligheter. Litt for folkelige tilbøyeligheter, vil enkelte hevde, men i det egalitære Norge er kanskje nettopp det Kongehusets styrke. For kongeverdighetens skyld må det opprettholdes en viss distanse, men i takt med den økte velstanden er den samme distansen gradvis blitt mindre.

Kongens nøysomhet manifesterer seg blant annet i den beskjedne forespørselen om en apanasjeøkning på 400.000 forsiktige kroner her forleden – altså ikke mer enn mange hever i månedsgasje (ja, jeg skriver og mener mange, i forvissning om at det faktisk er blitt slik). Ingen monarkivelter av et krav, med andre ord. I det store og hele sammenfatter kravet kongehusets gjennomførte nøkternhet. Vi snakker ikke om prangende gevanter, seremoniell og palasser.

Akkurat der finner vi også nøkkelen til at republikanerne her omkring forblir betingede, og til at monarkiet vil stå støtt i nok et århundre. Det er blant annet Kongens fortjeneste.

Vi sender Kongen våre varmeste gratulasjoner på 70-årsdagen.