Fundamentalistiske liberalere?

”Ved å fremme liberale holdninger som defineres gjennom fiendebilder, havner enkelte liberalere i en posisjon der de ender med bare å tolerere det de selv liker”

Jeg har vanskelig for å se hvordan man kan kalle de som argumenterer for liberale prinsipper for fundamentalister. Finner vi en forklaring i den siste boken til Hylland Eriksen? Kosmopolitikk ble utgitt i høst og var skrevet sammen med Halvor Finess Tretvoll. Boken hadde mange gode innspill til debatten om migrasjon, globalisering og overnasjonalitet. Jeg anbefaler den. Men da jeg leste den, stusset jeg over noen resonnementer om ytringsfrihet, som lett kunne ha vært oversett. Nå i ettertid mener jeg at det er et viktig ankepunkt mot den definisjonen av kosmopolitikk som Hylland Eriksen står for. Dette henger også sammen med en tekst som Hylland Eriksen skrev om karikaturtegningene av Muhammed, en tekst som det ble lenket til fra nettstedet antropologi.info.

Sensitivitet

Thomas Hylland Eriksen mener at man i dagens samfunn må manøvrere slik at man ikke provoserer andres livssyn. Han forteller historien om den indiske intellektuelle Khushwant Singh, som rådet indiske forlag til å ikke publisere Salman Rushdies roman Sataniske vers. Det å la være å utgi boken i India, var både riktig og god kosmopolitikk, konkluderer Hylland Eriksen. Noen kunne bli støtt. Han skriver at det var galt av Jyllands-Posten å publisere karikaturtegningene av Muhammed i Danmark – selv om det var innenfor ytringsfrihetens grenser. Et viktig poeng for Hylland Eriksen er at det må utvises sensitivitet overfor minoriteter. Publiseringen var derfor uforenlig med kosmopolitikk, mente han.

For å bryte polariseringen mener han at Vesten, som følge av en lite ærbar kolonihistorie, bør gå ”den muslimske verdenen” i møte med en utstrakt hånd, slik at progressive og anti-fundamentalistiske krefter på begge sider kan danne nye allianser. ”Dette er ikke selvsensur, men sunn fornuft.”

I boken skriver Hylland Eriksen og Finess Tretvoll:

”Islam eller muslimer generelt er ingen trussel mot den norske kulturarven eller ’vestlige verdier.’ Det eneste en slik retorikk leder til, er ytterligere polarisering og en forsterkning av konfliktene. Den fører oss nærmere en konfrontasjonslinje, på et tidspunkt hvor det er viktigere enn noensinne å insistere på at moderate og progressive krefter i både øst og vest motstår presset fra fudamentalister på begge sider. Cartoongate minner om at et fåtall mennesker kan gjøre fryktelig stor skade i vår tid.”

Det går frem av sammenhengen at Magazinets redaktør Vebjørn Selbekk er en av de ”fåtall menneskene” det her siktes til. Jeg synes det er drøyt å gi Selbekk ansvar for sivilisasjonskonflikter.

Liberale fundamentalister?

Thomas Hylland Eriksen frykter en offentlighet basert på en liberalisme som er dogmatisk. Jeg kan forstå at han bruker slike uttrykk som ”dogmatisk” og ”fundamentalistisk” om liberalere som et ledd i et språkspill (jeg har sikkert gjort det selv). Likevel skal man være varsom med sammenlikningen. Hvor fundamentalistiske er egentlig liberalerne? FNs menneskerettighetserklæring er universell. Den signaliserer allerede i tittelen at vi her snakker om en ”Universal Declaration.” Mener Hylland Eriksen at vi finner fundamentalister i FN også? Skal vi sende opp ubemannede overvåkningsfly for å overvåke FN-ansatte som kartlegger menneskerettighetsbrudd i Afrika? Burde PST kanskje avlytte kontoret til Presseforbundets generalsekretær, Per Edgar Kokkvold? Han er jo også en liberal fundamentalist, som mente karikaturtegningene av Muhammed var helt greit å trykke i et norsk tidsskrift.

Den er ikke uten grunn at vi knytter ”fundamentalisme” til ekstreme bevegelser. Mange bruker betegnelsen ”liberal fundamentalist” om Ayaan Hirsi Ali, men hun har aldri plantet bomber under moskeer eller tatt til orde for vold mot bestemte trossamfunn. Det har heller aldri Jyllands-Posten gjort, selv om enkelte forvirrede sjeler sammenlikner avisen med Der Stürmer. Det er mer riktig å reservere ordet ”fundamentalister” for de som slaktet 248 mennesker i Allahs navn i Madrid og London. Det er også vanskelig å hevde at høyrepopulistene i Document.no og HonestThinking.org er ”fundamentalister.” Har de tatt til orde for å innskrenke ytringsfriheten? Vil de forby Koranen? Når det gjelder ytringsfrihet, gjelder den enten for alle eller så er den relativ. Å si at noen former for sensur er god kosmopolitikk, mens andre former for sensur ikke er kosmopolitikk, skaper selvmotsigelser.

"Noen dyr er likere enn andre"

Thomas Hylland Eriksens definisjon av kosmopolitikk er også tvetydig hva gjelder muligheten for demokrati i alle deler av verden. Han mente i sin tid at det var galt å kaste Taliban fra makten i Afghanistan. Han skrev i Aftenposten at krigen mot Taliban hadde de fleste av terrorismens ingredienser og at den viste forakt for afghanerne:

”Frustrasjon (over å ikke finne blinken), plutselig og morderisk vold mot uskyldige sivile, og en begrunnelse med klare Orwell'ske trekk: Krig er fred (1984), og Alle dyr er like, men noen er likere enn andre (Animal Farm).”

Han tok feil om Afghanistan. Flertallet av afghanerne selv ønsket Nato-soldatene velkommen (se her og her). Utenlandske bistandsarbeidere og soldater forsøker i dag å bidra til utvikling. Taliban angriper de som driver med gjenoppbyggingen.

Sosialantropologi

Thomas Hylland Eriksen tok også feil i sin motstand mot publiseringen av karikaturtegningene av Muhammed. Han tar feil i sin manglende tillit til at India tåler Salman Rushdies roman, som raljerer over profetens hallusinasjoner. Han mener det er viktigere hvordan man sier noe, enn hva man står for. Det er trist å erkjenne det, og det undergraver berettigelsen av den kosmopolitiske tankestrømmen som han har vært med på å introdusere.

I 2005 åpnet Shabana Rehman filmfestivalen i Haugesund med et stunt (Du kan lese hva Shabana sa her.) En annen professor i sosialantropologi ved Universitet i Oslo, Unni Wikan, sa den gang til NRK at dersom skuddene mot restauranten til Rehman-familien var adressert til Shabana, fikk hun ”som fortjent”, fordi opptredenen i Haugesund ”nesten var som en invitt til å få en type hevn”. Man får lyst til å spørre: Når i all verden ble Sosialantropologisk institutt på Blindern et institutt for kulturrelativisme?

Les mer på forfatterens nettsted.