Fremsrittspartiets grumsete arv

13. august 2006 21:02:27

Fremsrittspartiets grumsete arv

Øyvind Strømmen gjør seg noen interessante betraktninger i den fjerde artikkelen i Touch of Madness-føljetongen, der ikke minst Fremskrittspartiets spesielle rolle behandles grundig.

Som Strømmen nevner, har Fremskrittsparitet gjennom årene tiltrukket seg mennesker med vidt forskjellige utgangspunkter og verdensanskuelser eller, som han selv skriver:

”[…] Throughout this period the party has been home to people as different as racists supporting Ian Smith's Rhodesia and libertarians supporting open borders and free immigration.”

Og det er jo litt av en munnfull for ett og samme parti. Men beskrivelsen er dekkende nok. Dette er et forsøk på å utdype.

Inspirert av Günter Grass’ nylige innrømmelser, der han medgir å ha en fortid i Nazi-Tysklands Waffen SS, må jeg vedgå at han ikke er den eneste med tvilsom bakgrunn. I min spede ungdom hadde jeg selv en gjesteopptreden i Fremskrittspartiets Ungdom over flere år.

Men det er mer:

Som lettpåvirkelig tenåring, flasket opp på Farmand og Morgenbladet gjennom mange år, var jeg pussig nok sterk motstander av det sørafrikanske apartheidregimet og Ian Smiths Rhodesia. Det hendte ikke sjelden at vi forsøkte å ekskludere tilhengere av begge regimer – uten synderlig hell, vel å merke. Likevel, for det ligger et stort men på lur her:

Tross avsky og forskrekkelse over hvilke grusomheter begge regimer begikk mot etniske afrikanere, bar flere av liberalerne blant oss på en gnagende tvil om hvor gjennomførbar en full frigjøring egentlig var. Frykten for at begge land ville gå fullstendig i hundene (utvilsomt til salig Langes forlystelse) under svart flertallsstyre, var langt fremskreden. Bekymringen var på ingen måte rasemotivert, men et utslag av at flertallet i begge land manglet nødvendig utdannelse – som igjen var resultat av diskrimineringen de led under – til å holde skikk på et helt land, med alt hva det innebærer.

I ettertid har vi alle kunnet fastslå at bekymringen, for Sør-Afrikas del, var fullkomment ubegrunnet.

Nå var vel neppe disse holdningene spesielle for Fremskrittspartiet på 70-tallet, men fremherskende også langt inn i Høyre.

Ved inngangen til 80-tallet ble det virkelig uutholdelig for anstendige liberalister å opprettholde et Frp-medlemskap. Man risikerte rett som det var å havne på stand sammen med nazi-romantiserende rasister.

Det ble i det hele tatt klammere og klammere å være assosiert med Fremskrittspartiet på begynnelsen av 80-tallet. I alle fall for sånne som meg, som hadde en fot i den anarko-syndikalistiske leiren på venstresiden, og noe tilnærmet libertariansk på høyresiden. Jeg vet ikke hvor mange det er av Depesjers lesere som husker Hadelands-drapene, der ny-nazister – hvorav noen med Fpu-medlemskap – tok livet av to ungdommer som krevde betaling for våpentyverier de hadde begått for gruppen. Norges germanske armé kalte de seg, med rasistisk og antikommunistisk tankegods som bindingsverk.

Året før kastet nynazisten Petter Kristian Kyvik en bombe inn i 1. mai-toget. Blitz ble forsøkt bombet, og klimaet var i det hele tatt skremmende og uutholdelig.

Det skulle være unødvendig å tilføye at det var umulig å forbli i slike omgivelser stort lenger, hvor iherdig anstendige medlemmer enn forsøkte å pense partiet inn på den smale sti. Det lot seg ganske enkelt ikke gjøre, noe Øyvind Strømmen også skriver:

”[…] Several times, the party has been shaken by internal strife.

The market liberalists, who had become an increasingly important faction throughout the 1980s, were attacked by Hagen at the party's national convention at Bolkesjø in 1994. The place is still referred to as Dolkesjø, the Sea of Knives. A number of the party's most active liberalist voices were forced out or left the party. One of them, Per Aage Pleym Christensen, describes it as «the choice of being a liberal open right-wing party or having a nationalist, populist and xenophobic profile».”

Resten er, som de sier, historie. Men at det ligger mye grums begravd, det tror jeg nesten jeg kan underskrive.

Gå og les Øyvind Strømmens artikkel. Og bli klok:
http://depesjer.no/nyheter/mening..._of_madness_4_advocaat_and_apartheid

De tre foregående artiklene:
http://depesjer.no/nyheter/mening...a_touch_of_madness_1_a_scary_thought
http://depesjer.no/nyheter/mening...ss_2_dangerous_words_dangerous_deeds
http://depesjer.no/nyheter/mening...ch_of_madness_3_dreaming_of_atlantis

(brødteksten er ved en inkurie havnet nedpå siden noensteds, men er fullt leselig)

Ansvarlig redaktør, Depesjer.no